Menighetstukt

I mitt studium av anabaptismen har jeg funnet at flere av disse gruppene praktiserte menighetstukt, etter modell fra den første menighet. Både trosbekjennelsene fra Schleitheim og Dortrecht nevner utestegning og bann som virkemidler menigheten har, for å verne seg mot synd og vranglære. I trosbekjennelsen fra Schleitheim heter det: "
Medlemmer som synder åpenbart og som ikke vil ta imot formaning både en og to ganger, skal utelukkes av menigheten. " Fordi Gud ønsker at Hans menighet skal være hellig og uten flekker, så har Han gitt menigheten ansvaret med å ta tak i synd. Apostelen Paulus skriver om dette i 1.Kor 5, hvor han skriver om umoral i menigheten i Korint. I versene 6-8 og 12-13 skriver han: "Det dere roser dere av, er slett ikke noe godt. Vet dere ikke at at en liten surdeig syrer hele deigen? For hva har jeg med å dømme også dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer? Men dem som er utenfor, er det Gud som dømmer. Derfor: Driv denne onde ut fra dere!" Menigheten er kalt til å dømme de som er en del av søskenfellesskapet. Vi er alle syndere, og vi faller i synd. Det er ikke dette det her er snakk om, men det dreier seg om de som vi forbli i sine synder, og ikke vende om. For en del år siden møtte jeg en mann som levde sammen med tre kvinner samtidig. Han var fortsatt aktiv i menigheten, og så heller ikke noe galt med det han gjorde. Han mente det var en menneskerett å få tilhøre en menighet. I sitt brev til Timoteus, skriver apostelen Paulus, med en apostels myndighet: "De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte." (1.Tim 5,20)

Til forsamlingene i Galatia området gir apostelen dette råd: "Søsken, hvis et menenske blir grepet i overtredelse, skal dere som er åndelige vise en slik til rette med en ydmyk ånd. Og pass dere selv, så dere ikke blir fristet." (Gal 6,1) Menigheten skal altså disiplinere sine medlemmer i den hensikt at de skal gjenopprette sitt forhold til Gud og menigheten. For fra Guds side heter det: "Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." (2.Pet 3,9)

Men så finnes det tilfeller hvor mennesker velger å leve i åpenbar synd. Hva da? Hør hva Den Hellige Skrift har å si om dette: "Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som gjør slikt, tjener ikke vår Herre Jesus Kristus..." (Rom 16,17-18) For den som følger med på resultatet fra bispemøtet i Den norske kirke er det ikke vanskelig å se at de seks vranglærende biskopene er de som skaper splittelse i det store kirkefellesskapet, og da må vi ta avstand fra dem. Til forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus: "Men vi pålegger dere, søsken, i vår Herre Jesu Kristi navn å ta avstand fra alle søsken som lever upassende og ikke står fast i den overleveringen de mottok fra oss," (2.Tess 3,6) Og til medarbeideren Titus, skriver apostelen: "Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham en og to ganger, da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv." (Tit 3,10-11)

Problemet i dag er at man bare kan gå til en annen menighet, og fortsette å leve i sine synder. Da lever man på den billige nåden som Dietrich Bonhoeffer advarte mot, og som du kunne lese om på bloggen i går.

Bildet er hentet fra en husmenighet tilknyttet Mennonittene