fredag, januar 25, 2008

Et gjenskinn av Kristus



Jeg regner det som en av mine aller største opplevelser, at jeg for noen år siden fikk så mange timer sammen med Bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten Taize. Det skjedde i Linkjöping i Sverige. Jeg kommer ikke til å glemme hans varme smil, de levende øynene, den milde stemmen og det faste håndtrykket. I forbindelse med kveldsbønnen, 16 august i 2005, ble han stukket ned og drept av en mentalt forstyrret rumensk kvinne, i Forsoningskirken i Taize, omgitt av sine brødre. Han døde minutter senere. Nå holder jeg på å lese en velskrevet og spennende ny biografi om ham som heter: "A Universal heart", skrevet av Kathryn Spink. Jeg leser den parallellt med "Glimmers of Happiness", som er den aller siste samlingen av bror Rogers meditasjoner. Jeg får bekreftet gjennom disse bøkene det sterke inntrykket jeg fikk da jeg møtte ham i Linkjöping: Dette var en mann som mer enn noen annen jeg har møtt har utstrålt Kristus. Alt ved ham minnet om Kristus. Og det kommer så tydelig frem i det han skrev, også helt mot slutten av sitt liv.

I den lille boken med hans korte meditasjoner - han var kjent for dem - forteller han om hvordan det var da han først kom til den lille franske byen Cluny, rett før han bestemte seg for å slå seg ned i Taize. Han gikk inn i stedets kirke, for å be. Så skriver han:

"Kristus Jesus, hvorfor stanset jeg i Taize? Først og fremst for å leve fra deg og gjennom deg. Du vet at den lengselen jeg hadde den dagen er forblitt den samme i dag. Hvem var det jeg kom for å søke, om det ikke var deg, Kristus."

Vi møter igjen den samme Kristus-hengivenheten og Kristus-konsentrasjonen i biografien. Mens han sitter inne på sitt værelse, med ilden sprakende i peisen, på en enkel trestol, spør han sin biograf hvorfor hun vil skrive om ham. "Hvorfor ikke en av de andre brødrene? ... Når alt kommer til alt så er de alle gjenskinn av Kirkens hellighet og av Kristus i dem...."

I en av bror Rogers bønner heter det: Jesus vår glede, gjennom Ditt uopphørlige nærvær i oss leder Du oss til å gi våre liv. Selv om vi skulle glemme Deg, blir Din kjærlighet stående, og Du sender Din Hellige Ånd over oss.

1 kommentar:

Anonym sa...

Denne mannen skulle jeg mer enn gjerne ha tilbrakt mye tid sammen med! Vil gjerne at du skriver mer om broder Roger.