Kampen for å bevare troen, del 1

Helt fra dag èn i den kristne tros historie har det stått en kamp for å bevare dens ekthet. Allerede i Det nye testamente finner vi eksempler på å samle sentrale punkter i den kristne tro i korte sammenfatninger. Eksempler på dette er Rom 10,9 og Fil 2,6-11:

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst."

"..han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeneres skikkelse på seg, da han kom i menneskets liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære."

Begge disse to skriftstedene viser at de kan ha vært tidlige trosbekjennelser brukt i den første kristne menighet. Fil 2,6-11 er også blitt kalt for "Kristus-hymnen". Kanskje ble den sunget?

Ved hjelp av disse bekjennelsene kunne en gi uttrykk for den kristne tros innhold. Samtidig som man kunne avvise vranglære.

"På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristenes ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden." (1.Joh 4,2-3)

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd." (1.Kor 12,3)

Allerede i den første kristne tiden var det nødvendig for apostlene å ta avstand fra vranglære. Det er ikke blitt mindre behov for det med tiden! Apostelen Paulus refser de som forkynner en annen Jesus, se 2.Kor 11,4 og v.13-14 og Gal 1,6-9)

Vranglæren ble ikke bekjempet en gang for alle av apostlene. Menighetens historie er en eneste lang kamp for å bevare budskapet om Jesus og Guds rike rent, og slik det ble forkynt av Herrens apostler. Av denne grunn ser menigheten behovet for å formulere bekjennelser som tydelig viser oss hva sann kristen tro er. I de første århundrer var dette særlig aktuelt, og flere trosbekjennelser ble da også utformet i denne perioden.

Mest kjent er kanskje Den apostoliske trosbekjennelse. Så har vi Den nikenske trosbekjennelse som ble til i kampen mot Arius og tilhengerne hans, som benektet at Jesus Kristus er sann Gud. Denne bekjennelsen har fått sitt navn etter kirkemøtet i Nikea i 325, selv om den er blitt til noe senere. Også Den athanasianske trosbekjennelsen er nok noe yngre. selv om den er navngitt etter kirkefaderen Atgabasius, som var den største motstanderen til Arius. Den er en sammenfatning av læren om Gud og om Kristus, med skarp avvisning av en rekke vranglærer.