Budskapet om Jesu gjenkomst og Israels gjenopprettelse førte til dannelsen av menonittlandsby i Haifa, del 1

Tillat meg å presentere unikt historisk materiale. Om du har vært i Haifa, Israels store havneby, har du helt sikkert stått oppe på Karmelfjellet hvor profeten Elia's hule ligger og sett ut over havneområdet. Rett nedenfor den ligger det store Bahai' templet, og nedfor der igjen en rekke av hus hele veien ned til havet. Ser du litt nærmere på disse husene ligner de på hus hvis arkitektur ligner på hus tilhørende menonittene. Og det er akkurat det disse husene er! Ben-Gurion gaten som gaten heter hvor disse husene ligger var tidligere en menonittlandsby hvor guttene sørget for å få kuene inn for natten.

En menonittlandsby i hjertet av Israel, hvordan er det mulig?

Historien finnes fortalt i en bok av Heinrich Sawatzky (det lille bildet). Han skrev boken i 1955, da var han 94 år gammel, og bodde i Bayswater, en forstad til Melbourne i Australia. Heinrich Sawatzky var en såkalt Gemeiden Ältester for denne menonittlandsbyen. Oversatt til norsk vil det bli en tilsynsmann eller forstander. Sawatzky var født i en menonitt kommunitet i Russland, nåværende Ukraina. Han vokste opp i et lite hus på enden av en gate i landsbyen Mantau. Hans far, ganske ulikt russiske menonitter, var ikke priært gårdbruker. Han malte hus, og inventar. Han elsket også Herren og søkte å kjenne Herren på en dypere måte gjennom studier av Bibelen. Av denne årsak besøkte han også andre menonitt-kommuniteter, men også tyske pietistiske bosettinger langs elven Volga. Han fikk mange venner, blant annet ble han godt kjent med en forkynner ved navn Bernhard Harder.

Når Heinrich, eneste overlevende sønn i familien, nådde tenårene, sendte faren ham til en videregående skole i Halbstadt. Heinrich elsket også Herren, og ønsket å bli lærer, men et rykte begynte å spre seg blant menonittene på den tiden. Et rykte som forvandlet livene til Sawatzky familien fullstendig.

Det hele begynte når en venn, Johann Lange, en menonittvenn fra menonittlandsbyen Gnadenfeld, kom hjem fra Tyskland. Han kom hjem svært så begeistret, nesten for ivrig til å kunne fortelle hva han hadde opplevd.

"Herren Jesus kommer igjen, og Han kommer snart. Hans folk vil samles i Jerusalem. Før dette skjer vil de kristne utgjøre begynnelsen, så vil jødene bli omvendt. De vil gjenreise sin falne nasjon, de vil bygge opp de øde land, og templet i Jerusalem vil bli gjenreist. Etter dette vil Jesus komme igjen, og regjere blant dem. Hans makt til spre seg til hele verden og vare i 1000 år."

Ikke bare kunne Johann begrunne det han sa med mange skriftsteder, han brakte også med seg skriftlig materiale som viste at folk i Tyskland, England, Amerika, ja over hele verden nå våknet opp for denne sannheten: "Jødene vil vende tilbake til Palestina, og hele Israel vil bli frelst når Herren vender tilbake."

Først kom en håndfull mennesker sammen, så ble de flere, for å studere Johannes Åpenbaring, og de ville høre hva Johann Lange hadde å si. De ble så begeistret over det de fant at "en menighet i menigheten" ble til. "Jerusalemfreunde" (Jerusalemvennene) ble de kalt.

Når Heinrich fylte 17 var han overbevist om at hans fremtid lå i Palestina, for å hjelpe jøder med å omvende seg og møte Jesus når Han kom igjen. Dette var året da han sluttet skolen og flyttet med sine foreldre og fem søstre til Kaukasus, hvor Jesusalemvennene hadde samlet seg i tre landsbyer nær Pyatigorsk.

Tre år senere, i 1880, hadde flere tusen mennesker kommet sammen nær Pyatigorsk for en stor Tempelfest. På denne samlingen deltok talere fra Tyskland som fortalte om jødenes gjenopprettelse. De mente jødene var Guds utvalgte folk og de talte om Guds herlighet som snart ville vise seg i Jerusalem under Kristi herrevelde.

(fortsettes)