Hanukkah, lysfesten - til minne om et mirakel

I snart åtte dager har jødene feiret Hanukkah eller Chanukah - lysfesten. Denne høytiden er ikke en del av Herrens høytider som omtales i 3.Mos 23, men den omtales i Det nye testamente. Det er tydelig at Jesus feiret den. Vi leser om dette i Johannesevangeliet. Her kalles denne festen for "festen til minne om templets innvielse". Vi leser at den "ble nå holdt i Jerusalem, og det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos buegang ..." (Joh 10,22-23)

Lysfesten varer i åtte dager, med begynnelse den 25 Kishev i følge den bibelske kalenderen. I år var dette 11. desember, selve festen tar til på kvelden, og varer altså frem til førstkommende fredag på kvelden. Chanukkah er hebraisk for "innvielse".

Denne lysfesten eller innvielsen har sin bakgrunn i noe som hendte under Makkabeertiden, og som profeten Daniel profeterte om. Den greske herskeren Antiochus Epiphanes beseiret jødene og innførte dødsstaff for omskjærelse, sabbatsfeiring og lesning av Torahen. Hensikten var å tilintetgjøre det jødiske folket og dermed hindre at Messias skulle bli født. Antiochus Epiphanes innførte gresk kultur i Jerusalem og vanhelliget templet. Han sørget blant annet for å få slaktet en gris på Guds alter, og stenket blodet i Det aller helligste. Det er verd å merke seg at Jesus bruker denne grufulle bespottelsen mot Gud som et forbilde på den Antikrist som skal komme. I Matt 24,15 sier Jesus: "Når dere ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - den som leser, han forstå det - da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene..."

En far og hans fem sønner besluttet seg for å gå imot de ugudelige påbudene. De ville lyde Guds ord mer enn mennesker. Dette utløste et opprør som førte til at Antiochus og alle hans styrker ble drevet ut av Israel. Men templet lå igjen i ruiner.

Da jødene hadde reist tempelet sitt, og skulle innvie det ved å brenne lys, oppdaget de at det kun var lampeolje til en dag. På mirakuløst vis lot Gud lampen brenne i åtte dager. Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia». Lysene velsignes og tennes om kvelden, ved solnedgang. Første kveld tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tennes det tre lys og så videre frem til åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hannukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys. Derfor har de fleste moderne menoraher en niende arm der det settes et lys til praktisk bruk. Det lyset kalles for «shamash» (שׁמשׁ, sol). Etter lystenningen er det vanlig å synge Hannukka-sanger, først og fremst sangene «Hanerut halalu» (הנרת הללו, lysene lovsynger) og «Maoz Tzur» (מעוז צור, Den sterke klippe).

Lysfesten er også en gledens fest, ikke minst lages det og serveres det mange gode kaker. De kan å lage fest, jødene! Der har vi mye å lære.