Kirkemøtet i Konstantinopel (bildet) bygde videre på det arbeidet som var nedlagt i Nikea hva organisering av Kirken innebar. Det ble innført en ny rangordning for de såkalte patriarkatene: kristenhetens fem administrative og åndelige sentre.For første gang siden Konstantin grunna Konstantinopel som "det nye Roma" i 330, ble byen erklært å være nr 2 i betydning etter Roma, fulgt av de eldre bispesetene i Alexsandria, Antiokia og Jerusalem. Det er ikke urimelig å tro at dette var for å tekkes keiseren. Maktkampen mellom patriarkatene i Konstantinopel, Alexandria og Antiokia fortsatte og skulle komme til å spille en viktig rolle i hendelsene som ledet frem til den neste store striden i kristenheten, en strid som dominerte hele 400-tallet.
Det handlet om debatten om Kristi to naturer. Den ble i all hovedsak utkjempet mellom talsmenn for de teologiske skolene i Antiokia og Alexandria.
En munk fra Antiokia ved navn Nestorius, ble utnevnt til biskop av Konstantinopel i 428. Han begynte å preke mot bruken av et begrep som allerede nå var tatt i bruk i Kirken, nemlig begrepet Thotokos: gudføderske. Ordet ble brukt om jomfru Maria, hun som fødte Gud Ordet.
Nestrorius argumenterte at Maria fødte den inkarnerte Kristus, ikke Gud selv.
Denne Nestrorius tilhørte den teologiske skolen i Antiokia. Den antiokenske teologiske skole tolket Skriften fra en liberal synsvinkel og fremhevet Kristi menneskelige natur og at hans historiske eksistens var reell.
Da den myndige biskopen av Alexandria, Kyrillos, fikk høre oppfatningene til Nestorius, skrev han brev til viktige personer i Konstantinopel, i tillegg til Nestorius selv. Biskop Kyrillos var preget av den alexandrinske teologiske skolen, som la vekt på en mer allegorisk tolkning av Bibelen. Denne skolen betonte også Kristi guddommelige natur, som Guds Ord, eller Logos. Mens Nestorius ønsket å opprettholde forskjellen på de to naturene i Kristus, og dermed sikre Hans sanne menneskelige natur, tok biskop Kyrillos utgangspunktet i enheten, og argumenterte med at den guddommelige og den menneskelige natur er uatskillelige i Guds Sønn.
Skriftsteder som "Og Ordet ble menneske" (Joh 1,14) og "Jeg og Faderen er ett" (Joh 10,30), berettiget ideen om at jomfru Maria, eller Theotokos, faktisk fødte Gud.
(fortsettes)
3 kommentarer:
Takk for en fin serie Bjørn Olav. Interessant. Men jeg er enig med kommentar fra Frank tidligere; man bør i rettferdighetens navn legge fram alt som disse kirkemøtene resulterte i, ikke bare det positive. For det negative, spesielt jødefiendtligheten og "tiltak" for å distansere seg fra jødene, er minst like interessant og historisk viktig som det andre!
Hilsen
Thomas i S.
Det er generelt liten kunnskap til kirkehistorien blant frikirkelige. Mitt bidrag er å sette søkelys på de viktigste tingene som ble tatt opp på de syv økumeniske kirkemøtene. Jødefiendtligheten er kjent, og det er noe alle i dag tar avstand fra. Det jeg er redd er at man ensidig fokuserer på jødehatet, og glemmer den viktige debatten som skjedde blant annet mht kristologien.
Jeg skjønner det Bjørn Olav at man kan ikke få med seg alt! Men hvis du kunne sett på den andre siden også en gang. Tenker på hvordan julehøytiden "oppstod" blant de kristne. Hviledagen i dette lyset er også veldig interessant.
Hilsen
Thomas i S.
Legg inn en kommentar