Her følger andre del av martyrhistorien til Andreas Wurtz og hans familie. I den første artikkelen fortalte jeg om hvordan de gjennom lesning av Bibelen, kom frem til at de måtte bryte med den romersk-katolske kirke. Har du ikke lest den første delen, foreslår jeg at du gjør det før du leser videre her. Den første delen ble publisert onsdag:"Etter denne kvelden sluttet familien Wurtz å gå til messe. Det samme gjorde flere av de andre innbyggerne i Sankt Peter - Christian og Maria Glanzer, Hans og Anna Hofer, ei ung jente ved navn Rosina Bichler, samt familien Egerter og Plattner - og andre søkende i nabolandsbyene Amlach, Unter og Ober Amlach og Stocenboi. Dette skjedde ikke uten at det ble lagt merke til.
- Hvorfor kommer dere ikke til messe lenger, spurte de - forstår dere ikke at dette bare skaper problemer for dere?
Det visste de godt! I løpet av noen få dager dukket politiet opp, de fanget dem inn og førte dem til fengslet. For en tid ble de utspurt, og man forsøkte å overtale dem. De ble fratatt alle sine kristne bøker, og deres dyrebare Bibler. Men når gruppen av anabaptister ufortrødet fortsatte på den veien de nå gikk, og begynte å synge lovsanger og oppmuntre hverandre gjennom bønn, ble de truet på livet av de katolske myndighetene. Problemet var at det nå var så mange av dem. Løsningen ble å forvise dem fra Østerrike.
Fra Spittal, en større by langs elven Drau (se kartet) fordrev de østerriske myndighetene anabaptistene gjennom de områdene som i dag er Slovenia og Serbia til den nedre delen av Donau-dalen inn i nåværende Romania. Det var en svært strabasiøs reise. Flere døde underveis. Men i landsbyen Rumes i det tysktalende terrioriet Siebenbürgen, den nåværende vestlige delen av Romania, fant de endelig et sted hvor de kunne slå seg ned.
Hele vinteren led de i mangel på klær og mat. Nå var ikke lenger naboene katolikker. De var lutheranere. De sa selv at de var kristne, men de behandlet ikke nykommerne noe bedre for det. Heller ikke gav de dem noe arbeid. Endelig, da våren kom, fikk Andreas Wurtz og en annen flyktning ved navn Joreg Waldner en jobb i landby som heter Alwinz, en halv dags reise nordøst for det stedet hvor de bodde.
De likte godt jobben de fikk. Mannen de arbeidet for, Josef Kuhr, hadde en vakker gård med frukttrær, kyr, en hage og bier. Mer enn det - de oppdaget at han var en sann bror i Kristus.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar