Sterk vekst for mennonitene i Etiopia

Når vi hører om den kristne tros stilling i Etiopia er det for det meste nyheter fra Mekane Yesus kirken, og dens fenomenale vekst. Det er all god grunn til å glede seg over det som skjer i den sammenhengen og takke Gud for det. Men det skjer mer i Etiopia enn det som skjer innenfor denne lutherske kirken. Et annet kirkesamfunn, Meserete Christos Church, som er en del av den internasjonale mennonitiske bevegelsen, opplever også vekst. Det viser tallenes tydelige tale. I 1990 hadde dette kirkesamfunnet 10.000 medlemmer i 31 forsamlinger. I 2010 var dette tallet steget til 205.508 medlemmer i 591 forsamlinger.

Mennonitene, som er en del av den historiske døperbevegelsen, begynte sitt arbeid i Etiopia i 1945, som et nødhjelpsarbeid sponset av Mennonite Relief Committee. Samuel Yoder og Paul Hooley gjorde de første kontaktene og oppdaget at det var stort behov for medisinsk hjelp samt et stort behov for skolevirksomhet. De italienske okkupantene hadde etterlatt seg en stor gruppe mennesker uten noen form for utdannelse.

Mennonitene begynte med å renovere et lokale i byen Nazareth, som ligger 97 km sørøst for Addis Ababa, og som da hadde 30.000 innbyggere, til sykehus. I 1947 sto dette sykehuset ferdig med 40 senger, en treningsskole for medisinske assistenter og en poliklinikk.

I desember 1947 kom Daniel og Blanche Sensenig til Etiopia. De tilhørte Lancaster Mennonite Conference og var utsendinger fra Eastern Mennonite Board of Missions and Charities. Deres mål var å begynne misjonsarbeid. I 1948 inviterte keiser Haile Selassie mennonitene til å drive medisinsk arbeide og skolevirksomhet blant muslimene i Harage provinsen ut fra en misjonsstasjon der. Dette ble starten på menninitenes misjonsarbeid i Etiopia. Et sykehus og en barneskole ble bygget i Deder i Harage provinsen, en skole og en poliklinikk i Bedeno og en kveldsskole i Dire Dawa. I 1952 ble en blindeskole åpnet i Addis Ababa. Så - i 1959 - ble en bibelskole startet i Nazareth. På den tiden hadde mennonitene en stab på 30 misjonærer, leger, sykepleiere, lærere og pastorer i Etiopia, for å ta seg av disse institusjonene. Nå begynte menighetsplantingsarbeidet. Når Meserte Christos Church ble organisert i 1959 var det 400 som deltok på gudstjenester på fem ulike steder: Deder, Bedeno, Dire Dawa, Addis Ababa, og Nazareth.

Misjonærene konsentrerte seg nå om å etablere menigheter. Fra myndighetenes side ble det gitt full frihet til å drive misjonsvirksomhet i de muslimske områdene, som i Hararge provinsen, ble det ble gitt restriksjoner når det gjaldt Nazareth, som hvor landets ortodokse kirke hadde en sterk posisjon.

De første som gav sine liv til Jesus og ble døpt var i 1951. De kom fra Nazareth området og måtte tas med til Addis Ababa for å bli døpt der på grunn av myndighetens restriksjoner.

Meserete Christos Church begynte offisielt i 1959 når 11 etiopiske legledere kom sammen med misjonærene for å sette sammen en struktur for det videre arbeidet.

På bildene ser vi fra en nylig avholdt pastorkonferanse for mennonitene i Etiopia, og på det store bildet ser vi Salomon Getreyes, som forkynner evangeliet for fanger i et etiopisk fengsel. Han leder mennonitenes fengselsarbeid i landet.