I 1929 dukker uværsskyene opp igjen. Ateistiske kampanjer innledes og dette fører til av avisen baptistene har utgitt må legges ned. Samme år blir også Baptistunionen forbudt og Nikolaj Odinsovs nærmeste medarbeider Pavel Klisjnikov blir arrestert. Odintsov innså at det snart var hans tur men han fortsatte å oppmuntre de troende til å være modige og holde ut.Natten mellom 5. og 6. november 1933 ble han arrestert og ble senere dømt til tre års fengsel. Deretter ble han forvist til Sibir. I et brev fra fangeleiren beskriver han hva han går igjennom, og sørger over alle som kommer til å bli arrestert i tiden fremover:
"Det finnes ingen terror å sammenligne med... Min kropp er trøtt og svak, mitt arbeid for Herren her i leiren er uutholdelig vanskelig."
Han ligger på en trebenk om nettene. I brevet skildrer han de skrikende og bannende fangevokterne, som mishandler særlig de som ikke klarer å stå på beina. De som kollapser blir slått og sparket mens de ligger nede. Arbeidet som utføres er svært tungt, det er iskaldt om vinteren, og svært varmt om sommeren.
Midt oppe i dette oppmuntrer han de troende til å forbli trofast mot sin Frelser og Herre, Jesus Kristus - til livets slutt.
Først i 1937 får hans kone, Alexandra Stepanova, besøke ham for første gang i fangeleiren. Det skjer i byen Makovskoje. Hun forteller at han fysisk var svært svak, men modig. Året etter sendes han til et ukjent sted og dør der.
Evangelisten som satte Russland i brann og som vant så mange mennesker for Herren Jesus, led samme skjebne som tusener på tusener av kristne under det gudløse kommunistregimet i det som en gang var Sovjetunionen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar