Ortodoks teologi gir ofte andre og spennende innfallsvinkler enn det man er vant med fra protestantisk tenkning. Jeg leser for tiden to bøker av den ortodokse teologen og presten Aleksander Schmemann om eukaristin. Her er han sammen med Aleksandr Solsjenitsyn.I boken "The World as Sacrament" skriver Schmemann om 'ursynden'. I følge Schmemann bestod ikke den i at mennesket var ulydig mot Gud:
"Synden bestod i at mennesket opphørte å hungre etter Ham, og etter Ham alene, opphørte å se hele sitt liv, og dennes avhengighet av hele verden, som et Gudsfellesskapets sakrament. Synden lå ikke i at mennesket forsømte sine religiøse forpliktelser. Synden var at mennesket teknte seg Gud i religiøse termer, det vil si, stilte Ham i motsetning til livet. Menneskehetens virkelige syndefall er at mennesket lever et ikke-eukaristisk liv i en ikke-eukaristisk verden. Syndefallet var ikke at mennesket satte verden foran Gud, rykket balansen mellom åndelig og materielt, men at mennesket i stedet skulle ha forvandlet den til 'liv i Gud', fylt med mening og ånd."
Aleksander Schmemann beskriver mennesket som sulten:
"Mennesket hungrer etter Gud. Bak all hunger i vår tid står Gud. Alt begjær er i bunn og grunn et begjær etter Ham... I Kristus har livet i hele sin totalitet blitt gitt tilbake til mennesket"
Noe å reflektere over en stille lørdag i påvente av 1.påskedag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar