Her følger andre del av artikkelen om den hesychastiske tradisjonen, skrevet av igumen Symeon:
Det er ikke min hensikt å gi et historisk kurs hesychasmens opprinnelse, men jeg vil gjerne helt enkelt og hurtig angi, hvordan hesychasmen har utviklet seg. Hvordan og hvorfra har den kommet til verden? Og jeg svarer, at den er blitt oss gitt; likesom så mye annet er hesychasmen gitt oss av Kristus. Gjennom Det nye testamente begriper vi Kristi holdning.
Her følger en kort del fra Evangeliet, som viser oss, hvordan Kristus reagerer, og som kan hjelpe oss til å forstå, hva hesychasme er.
I dette skriftavsnittet blir vi minnet om Jesu inngang i synagogen i Nasaret, i Hans hjemland. Dèr taler Han, og Han blir dårlig mottatt og dårlig forstått. Avslutningen på denne hendelsen lyder slik: 'Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.' (Luk 4,28-30)
Denne siste setning i denne evangelietekst er betydningsfull: Hesychasten, dèn, som søker å leve i hjertets fred, i sjelens ro, finner sitt forbilde i denne holdning, Kristus viser. Han som blir angrepet, dratt i tvil og utsatt for vold, Han kunne gå tvers igjennom mengden, uten å si noe, uten å vise tegn på aggresivitet, fordi Hans hjerte åpenlyst var oppfylt av fred. Svaret på omgivelsens angrep var alene hjertets stillhet, badet i hesychia.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar