Kirken er bare kirke når den er til for andre Del 1

Her er første del av prekenen jeg holdt i Brumunddal baptistmenighet på søndag. Teksten er hentet fra Rom 15,1-7. Før du leser prekenen foreslår jeg har du leser denne teksten først.

Over en lengre periode er jeg blitt svært utfordret av to utsagn fra Dietrich Bonhoeffer, den tyske teologen som ble henrettet av nazistene 9. april 1945, bare 39 år gammel. Det første utsagnet er hentet fra hans berømte fengselsbrev: "Kirken er bare kirke når den er til for andre", og det andre er hentet fra hans første avhandling: "Sanctorum Communio" fra 1927: "Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet".

Dette er særdeles radikale utsagn! Vårt samfunn kjennetegnes mer og mer av ensomhet og fremmedgjøring. Og vi må innrømme at i den grad vi berører samfunnet rundt oss, så er det i liten grad. Menneskene i vårt nærmiljø kommer ikke til kirken, og vi når heller ikke ut til dem. Med dette som bakgrunnsteppe, tenk på Bonhoeffers radikale ord: "Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet". Det er en annen måte å uttrykke det som apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Korint:

"Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer". (1.Kor 12,27)

Jeg tror ikke jeg tar så mye feil når jeg sier at de aller fleste av oss kjenner på vår egen åndelige fattigdom, og mange opplever også en avstand mellom det vi bekjenner og livet som leves på hverdagsplan. Ikke det at det nødvendigvis handler om synd i våre liv, men det handler mer om at vi kjenner at vi kommer til kort. Og man undrer seg hva slags vitnesbyrd man selv er for andre. Jeg skal ikke bidra til å skape mer dårlig samvittighet.

Med 1.Kor 12,27 som utgangspunkt: "Dere er Kristi kropp..." står det jo ikke at vi er det når vi lykkes eller når vi får det til. Nei, det står dette lille, men dog så betydningsfulle ordet "er". Vi "er" Kristi kropp, uansett om vi føler det slik eller ikke. Med hele oss, også vår skrøpelighet.

Hvordan ble vi så en del av denne kroppen? Vi ble det når vi ble døpt. I vers 13 leser vi: "For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være èn kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi èn Ånd å drikke."

(fortsettes)