Jeg lar meg utfordre av en lutheraner for tiden! Chuck Lindquist (bildet) er leder for The World Lutheran Misson Prayer League, som i år fyller 75 år. Denne bønne- og misjonsorganisasjonen med base i Minneapolis har norske røtter, og teller mer enn 6000 bedende medlemmer og 120 fulltids arbeidere i 20 land verden over. Jeg har fulgt organisasjonen noen år nå og gleder meg veldig over deres arbeid. Hver måned kommer bladet 'Together in Prayer', og her bidrar Chuck Lindquist med innsiktsfulle ledere.
Nå i august skriver Lindquist om de mange som ennå ikke er nådd med evangeliet:
'Det er beregnet at en tredjedel av menneskehetens familie ennå ikke har hørt De gode nyhetene. Det tilsvarer mer enn to milliarder mennesker. De gode nyhetene sendes ikke på deres radioer. De gode nyhetene er ikke tilgjengelig hos deres bokhandlere. De har veldig liten tilgang til De gode nyhetene fra himmelen overhode...'
Så legger han til: 'To milliarder mennesker. Tall som dette representerer en krise for det kristne fellesskapet - eller burde gjøre det. Siden Nytestamentes dager har vi trodd at 'det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved'. (Apg 4,12) At noen, hvor det nå enn måtte være, ikke skulle ha noen relevant tilgang til det frelsende Navnet - dèt burde representere en krise som ikke er til å bære for troende kristne mennesker'.
Hva er misjon?
Chuck Lindquist har aldeles rett. Men det ser ut til at vi kan leve riktig godt med at det forholder seg slik, for jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at misjonsgløden må tennes på nytt iblant det norske kristenfolk. Vi er veldig oss selv nok.
En annen lutheraner som utfordrer meg er den lutherske missiologen, James Scherer, som beskriver kirkens misjon på denne måten:
'den spesifike intensjonen av å være vitne om Jesu Kristi frelsende evangelium ved grensen mellom tro og vantro ... Selve kirkens liv har en misjons hensikt, det er sant og visst. Men hjertet i misjonen er alltid å gjøre evangeliet kjent hvor det ennå ikke er kjent uten en spesiell og kostelig handling av å krysse begrensningens hindringer'.
Jeg ber om en ting for tiden: at jeg selv skal gripes av nøden for mennesker, og at Kristi menighet skal bli misjonsmenigheter! Måtte Norge igjen bli en stor sendenasjon for misjonærer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar