Først og fremst av Bibelen, det er jo den aller viktigste boken å lese. Daglig lesning av Den Hellige Skrift er første prioritet for en kristen. Jesus sa det jo så tydelig: 'Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn'. (Matt 4,4)
Men det er ikke Bibelen jeg først og fremst tenker på når det gjelder den åndelige lesningen, men bøker skrevet av menn og kvinner, prøvd i møte med livet, som skriver om sine åndelige erfaringer, om bønn, om vandringen og vennskapet med Gud. Nei, ikke en hvilkensomhelst kristen litteratur, for det skrives virkelig mye som ikke er verd å lese. Men bøker som består prøven, som ikke handler om lettvintheter, men som pløyer djupt. Bøker man stadig må vende tilbake til, og som man aldri blir ferdig med. Bøker som berører ens liv og som ikke vil slippe tak i en.
Det finnes ikke mange slike. Men de finnes. Og det er verd å bruke tid på dem. Ikke nødvendigvis lese så mye, men la det man leser gjøre sin virkning.
Jeg har ikke tid til slikt, sier du kanskje, men om du prioriterte annerledes, fikk du tid da? Du klarte kanskje å rydde tid til OL-sendingene fra London? Du fant tid til å møte en god venninne? Du rakk å få med deg radioprogrammet du liker. Jeg sier ikke noe av dette for å skape dårlig samvittighet hos deg, men det handler vel egentlig ikke om ikke å ha tid, men om hvordan man bruker tiden?
Jeg gjentar det gjerne: Tid brukt på ens indre liv er ikke bortkastet.
Det var Henri Nouwen som sa det. Jeg er helt enig med ham. Noe er det verdt å bruke tid på, andre ting er det ikke. Men vi taper aldri tid eller går glipp av det viktigste om vi spanderer tid på Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar