Om noen ber høyt, om noen ber stille, om noen sitter, om noen går, om noen ligger, om noen står oppreist, eller kneler, om noen er tause, om noen løfter hendene eller folder hender, om noen ber frie bønner eller skrevne bønner - eller tidebønner, eller i tunger - så angår ikke det meg!
Det er ikke til meg de ber likevel!
De ber til Gud på sin måte.
Kan ikke bare få lov til det?
Hvorfor denne mistenkeliggjøringen? Hvorfor denne trangen etter å rette på andre? Hvorfor dette behovet for å påpeke at de frie bønnene er bedre enn de skrevne? Hvorfor denne trangen etter å si at vi har Ånden fordi vi ber 'frie bønner', underforstått at de som ber skrevne bønner, ikke har Ånden?
Jeg undrer meg på hva Herren selv sier til denne hakkingen på andre kristne?
Kan vi ikke bare få være de vi er, være originale, og frie?
Edin Løvås snakket om at bønnens hus har mange rom. Det tror jeg på.
Leve forskjellighetene og variasjonen og mangfoldet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar