May Sissel og jeg fikk så god tid mellom de to gudstjenestene i går, at vi fikk med en bitteliten tur innom min fars vakre barndomstrakter på Sagene i Oslo. Far vokste opp i Sagveien, som går parallelt med Maridalsveien. Veien fikk sitt veinavn etter sagbruksvirksomheten langs Akerselva. Langs veien finner du også Arbeidermuseet.
Far vokste opp under svært enkle kår i et typisk arbeiderklassemiljø på begynnelsen av 1900-tallet. Fattigdom var ikke bare et begrep, men virkelighet. Min farfar dro til Amerika, og etterlot min farmor til å ta seg av deres barn. Farmor sto ved Akerselvas bredder og vasket klær for å få nok penger til å brødfø en ungeflokk. Sommer som vinter.
Det er idyllisk på Sagene i dag. Borte er det harde slitet for tillværelsen. Like i nærheten finnes Waldemar Thranesgate, hvor mor og far traff hverandre. Mor hadde huspost, som det het, og ble stormende forelsket i min far, som var 15 år eldre enn henne.
Det ble ikke rare gåturen. Jeg er ustø på beina på grunn av Parkinson. Men noen få meter ble det, godt støttet av May Sissel.
Så underlig, og samtidig så godt å være her! Underlig å tenke på at her har far lekt, vokst opp, og samtidig så vemodig. Jeg var bare 12 da jeg mistet ham, og har savnet ham stort sett hver eneste dag siden. Han var slik en god far skal være: trygg, raus og snill som dagen er lang. Jeg kan ikke huske at far og mor noensinne kranglet.
Far vokste opp sammen med Leif Juster. Det må ha vært morsomt.
Bildet av meg er ikke tatt i Sagveien, men i krysset fra Maridalsveien og en liten veistubb med det morsomme navnet Våghalsen. Denne veien fikk sitt navn først i 1983 etter fossen Våghalsen i Akerselva.
Fabrikkjentene på Beierbrua - slik så de ut de tøffe og hardtarbeidende kvinnene som slet for å overleve langs Akerselva. Min farmor var en av dem. Skulpturen er fra 1986 og er laget av Ellen Jacobsen.
Fra miljøet rundt Akerselva. Her sees fossen Våghalsen.
Hønse-Lovisas hus ved Akerselva.
Hønse-Lovisa er eniktig litterær skikkelse i skuespillet 'Ungen' av forfatteren Oskar Braaten. Hun er en dame som bodde ved Akerselva på 1800-tallet. Navnet fikk hun fordi hun tok til seg enslige mødre. Huset ble kalt 'Hønsereiret'. Hønse-Lovisa tok til seg jeg fabrikkjenter som hadde kommet 'i uløkka', og gav dem tak over hodet og omsorg slik at de kunne beholde ungene sine og jobbene sine.
Her bodde også forfatteren Sigbjørn Hølmebakk en tid.
Dette er mine røtter. Jeg kommer fra enkle arbeiderkår. Far ble skomaker og industriarbeider. Det har jeg aldri skammet meg over, tvert imot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar