Den jødiske parashah-praksisen, del 2

De historiske kirkene har tatt vare på en nytestamentlig praksis, som er blitt borte eller kanskje aldri har vært der, i de frikirkelige, nemlig praksisen med opplesningen av Skriften.

De historiske kirkene følger kirkeåret, hvor man har lesninger fra Det gamle testamente, evangeliene og brevene. Prekenteksten er som regel hentet fra evangeliene, mens de to andre tekstene er lesetekster som vanligvis ikke kommenteres. I frikirkelige sammenhenger har man gjerne innledning, hvor det leses en bibeltekst, og som man kommenterer, og utgjør en liten preken i seg selv. Bibelteksten får ikke stå alene. Den skal kommenteres.

I sin praktiske undervisning av gudstjenestelivet overfor sin unge medarbeider Timoteus, nevner apostelen Paulus:

"Ta vare på opplesningen av Skriften..." (1.Tim 4,13/Bibelen Guds Ord/Bibelforlaget)

Det er noe eget når Den Hellige Skrift leses høyt. Det gir rom for tanken og refleksjonen hos den som lytter. Det er et skapende øyeblikk, At alt som leses hele tiden skal kommenteres, er forstyrrende. Da legges menneskelige tanker til det guddommelige Ordet. Bibelordene tåler å bli stående alene. De trenger, strengt talt, ingen utleggelse. I motsetning til våre egne ord, er Skriften innåndet av Den Hellige Ånd.

'Ta deg særlig av skriftlesningen,' heter det i 2011-oversettelsen.

For det moderne mennesket, er det lett å tenke på den personlige lesningen av Skriften, når en leser dette. Men da må vi ikke glemme at dette er skrevet på en tid hvor det ikke fantes personlige Bibler. Guds ord ble lest høyt fra skriftruller i templet, synagoger og i de første kristne huskirkene. Evangeliene ble fortalt for de første kristne. Vi snakker om en muntlig tradisjon, hvor Guds ord gjenfortelles.

Legg merke til hvor sterkt apostelen undertreker betydningen av opplesningen av Skriften: 'Ta vare på' eller 'Ta deg særlig av...'

I frykten av å bli 'for kirkelig' og liturgisk, har dessverre mange frikirker kastet barnet ut med badevannet.

På Jesu tid, som er tiden for Det andre tempelet, var en tre og et halvt år syklus av skriftlesningen i bruk. Den ukentlige Torah-lesningen som stammer fra tiden med Moses, Esra og Nehemja, som også hører med til den tidlige kristne praksisen.

"For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat." (Apg 15,21