Det eneste jeg kommer på nå etter at jeg har våknet av den underlige drømmen, er at det fortelles at seler av og til svømte rundt kroppene til de keltiske bederne der de sto ute i havet for å be dekket av vann til midjen, for ikke å sovne i våkenettene! Selene lekte, og menneske og dyr var i skjønneste harmoni.
Jeg kommer til å tenke på enheten som finnes i Treenigheten, mellom Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er den kosmiske dansen.
Når sjøløven er i sitt rette element så er de veldig lekne, kreative og de vet hvordan de skal hvile.
Men i drømmen i natt var sjøløvene ikke i sitt rette element. Den, for det var en av dem, befant seg i en hage, langt fra havet. Og den forsøkte å gjemme seg. Men så dukket den opp igjen, som om den kom med en invitasjon til å bli med den. Til havet. Til friheten. Til leken. Til den kosmiske dansen.
Jeg tror at Gud taler gjennom drømmer. Profeten Joel er fremfor alt pinsens profet. I sin profeti om Åndens utøselse i den siste tid, sier han, inspireert av Den Hellige Ånd:
'Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner...' (Joel 3,2)
Hos Job leser vi: 'Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem.' (Job 33,14-16)
Og 4.Mos 12,6: 'Når det gjelder en profet som dere, så gir jeg, Herren, meg til å kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.'
Det skal bli spennende å se hva Herren vil med denne drømmen. Jeg har en viss anelse, men jeg ser ikke hele bildet. Jeg er veldig klar for nye eventyr, for leken og for hvilen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar