Det er stor vaiasjon i gudstjenestefomer i den kristne kirke. Mange er vokst fram i en bestemt tidsepoke og formet på lokale steder, for så å bli adoptert av andre. I det vestlige Wales ble det etablert kristne kommuniteter som hadde færre kontakter med romersk-britisk kultur og tradisjoner. De bygde sitt eget fundament på de asketiske prinsippene som de hadde mottatt fra Egypt og de østlige Middelhavs-landene.
I klosteret i Dewi i Clyn Rhosin i Wales arbeidet munkene ute på markene, og ble kalt inn til lesningen av Skriften og til bønn ved hjelp av en kirkeklokke. Når klokken ringte, brøt de øyeblikkelig opp fra arbeidet sitt, og ga seg i vei til klosteret. Når de hadde bedt ferdig tidebønnene, som de ba samstemt med ett hjerte og ett sinn, bøyde de kne og ydmyket seg og i denne posisjonen forble de bedende inntil de første stjernene viste seg på himmelhvelet.
Vår tid er virkelig i behov av en slik god rytme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar