Det hender rett som det er at jeg går rundt med en setning eller deler av en setning fra Bibelen som jeg grunner på. Det har gjerne sammenheng med en livsfase jeg befinner meg i. Den siste tiden er det et vers fra Salmenes bok som stadig kommer opp: "Han tømrer i vannene sine høye saler." (Salme 104,3a) Det finnes et parallellvers i Amos 9,6a: "Han har bygd sine høye saler i himmelen..."
Det er noe mer, noe mye mer, enn det vi ser med vårt blotte øye!
Apostelen Paulus oppfordrer oss til ikke å ha "det synlige for øye, men det usynlige." For, skriver han, "det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig." (2.Kor 4,18)
Apostelen Johannes fikk et helt nytt perspektiv over livet og ikke minst evigheten når han i sitt fangenskap på klippeøya Patmos i Egeerhavet opplever at den flortynne hinnen mellom himmel og jord brister og han hører engelens røst: "Deretter så jeg - og se, en dør åpnet i himmelen..."
Himmelen er full av overraskelser! Og de skjønneste skapninger, som serafene! Disse som er i Guds umiddelbare nærhet. Disse vidunderlige skapningene som er som 'ildsøyler', som 'brennende bluss'. "
Her er også livsvesener, engler og erkeengler, kjerubene og altså 'de høye salene'. Himmelen er et sted!
I en tid så fylt av uro og frykt trenger vi å høre Jesu egne ord:
"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. FOR JEG GÅR BORT FOR Å GJØRE I STAND ET STED FOR DERE. Og når jeg har gått bort og har gjort i stand et sted for dere, KOMMER JEG IGJEN og skal TA DERE TIL MEG, FOR AT OGSÅ DERE SKAL VÆRE DER JEG ER." (Joh 14,1-3)
Mens jeg arbeider med disse tankene kommer en strofe fra velkjent salme til meg: "Om jeg i dype daler, må gå den tunge vei. Fra himlens høye saler, Hans øye følger meg..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar