I kjølvannet av modernismen har det vokst frem en «akademisk religion», der teologien skapes mer ved professorenes skrivebord enn i den pastorale virkeligheten. I stedet trengs det et nyttig spenningsforhold mellom kirkens liv og det teologiske verkstedet. Anders Gerdmar skriver i denne artikkelen om bibelsynsdebatten som har vært de siste årene innen frikirkeligheten.
Med velvillig tillatelse fra Anders Gerdmar, professor ved Skandinavisk teologisk høgskole, dosent i nytestamentlig eksegetik ved Universitetet i Uppsala og professor ved Southeastern University i Lakeland, Florida, USA har jeg oversatt denne svært tidsaktuelle artikkelen til norsk. Gerdmar beskriver forholdene i Sverige, men spørsmålene og problemstillingene han reiser er like aktuelle i Norge:
Bibelsynsdebatten de siste årene har handlet om bibelsyn i pastoral og teologisk utdanning i den delen av den svenske frikirken som tradisjonelt har lagt vekt på bibeltroskap. Diskusjonen startet i 2012 i forbindelse med en bibelsynsdebatt ved Örebro teologiske høyskole (nå ALT).
Siden har den fortsatt i ulike perioder og blant annet har et par bøker vært foranlediget av den: antologien 'Bibelen - myte eller sannhet?' fra 2014, som er direkte relatert til debatten, Mikael Tellbes 'Hva betyr det at Bibelen er Guds ord?' fra 2015, og min egen 'Det står skrevet: Bibeltro versus bibelkritikk', fra 2020.
Saken er imidlertid enda mer brennaktuell i dag fordi det er en sammenheng mellom den evangeliske 'lightversjonen' * som var representert ved den ene siden av debatten og de prosessene som nå hovedsakelig foregår i Evangeliska Frikyrkan.
Sveriges åndelige fremtid avhenger i stor grad av hvordan man trener en ny generasjon åndelige ledere. Og Guds velsignelse avhenger av troens lydighet, som betyr lydighet til Hans Ord.
I bunn og grunn blir det bibelske spørsmålet da ikke et akademisk spørsmål, men et spørsmål om troverdighet. Kan folk stole på evangeliet vi forkynner? Eller er det avhengig av den ene eller andre teologens tolkningsteorier?
Bibeltro er en tro og kan ikke kobles fra læren. Troen på at hele Skriften er gitt av Gud er grunnleggende for den kristne tro. Det betyr at Den Hellige Ånd har gitt oss Bibelen vi burde ha. Fortolkerne har siden sett at dette er både menneskelig og guddommelig, både rabbinere og tidlige kirkefedre.
Selv gåtene vi ikke rasjonelt kan løse er der for en hensikt. Et eksempel er når Paulus snakker om «Kristi klippe som fulgte dem» i 1. Korinterbrev 10, en rabbinsk tolkning som viser kreativ bibeltolkning. Her har evangelisk eksegetikk medført en intellektualisering og innsnevring som ikke matches av apostoliske bibelsyn.
Selvfølgelig er all nøye og saklig analyse verdifull, men tolkningen av Bibelen må skje i Guds menighet, som de er Guds adresse til. Bibelen ble gitt av Den Hellige Ånd og mottatt av kirken, faktisk uavhengig av kirkestrukturer og konsilier.
Uten liv i bønn, tro og dens lydighet havner tolkningen av Bibelen i en annen blindvei: det er kun i mitt eget (ekstremt begrensede) intellekt jeg kan bestemme hva Gud vil si – og da er det ikke mye rom for Guds fylde!
Derfor må en fornuftig tolkning av Bibelen lytte ikke bare til de siste akademiske diskusjonene, men til Guds hjerte mens vi lever i Kristi ktopp. Det blir da uholdbart med bibeltolkning som er frigjort fra konteksten til menigheten og åndelig ledelse.
I kjølvannet av modernismen har det vokst frem en «akademisk religion», der teologien skapes mer ved professorenes skrivebord enn i den pastorale virkeligheten. I stedet trengs det et nyttig spenningsforhold mellom kirkens liv og det teologiske verkstedet. Når man mister dette begge deler - og oppstår slik teologi som er fremmed for den kristne tro.
Vi forskere kan være så spesialiserte og fremtredende som vi vil i vår teoretiske boble, men forstår kanskje ikke hvordan problematiseringene våre påvirker det lille menneskets åndelige liv; i mitt eget tilfelle førte møtet med bibelkritikken nærmest til åndelig forlis.
Den vitenskapelige søken etter sannheten er imidlertid nødvendig – og her må «vekkelsesfolket» våkne: hvorfor skulle ikke vekkelsen ha de mest bibelske og skarpe teologene? Og man kan drive ærlig akademisk arbeid i eksegetikk uten å gå på akkord med verken tro eller vitenskap.
I dagens vitenskapelige klima avklarer de også sitt utgangspunkt og argumenterer for sin tolkning. Det gjør de feministist-teologene og homo-teologene – det er derfor vi kan gjøre det samme med troen vår som grunnlag.
På den annen side: å være akademiker betyr ikke å være «liberal». Frikirkee har hatt vanskelig for å håndtere de faglige spørsmålene, ofte tapte intellektuelle og kulturåpne mennesker, og for å kompensere kan det være lurt å være litt ekstra «moderne og åpen».
Min bakgrunn er annerledes, oppvokst blant teologer, kunstnere, intellektuelle og strevende prester. Det største problemet i dag innen frikirketeologi er ikke at man er helt liberal – liberal teologi er et eget trossystem.
Problemet er hybriden mellom bibelkritikk og en helt riktig tro på innholdet i Den apostoliske trosbekjennelse. For når man begynner å viske ut i den bibelske troen og spør om det er viktig å kunne stole på at Jesu Ord i Johannesevangeliet virkelig er Jesu egne ord og ekte.
Eller om Daniel eller Jesaja eller Efeserbrevet er skrevet av de nevnte forfatterne, så har du ingenting på beina og risikerer Bibelens troverdighet med spørsmålstegnene dine.
Ikke helt liberal. Men man kommer ikke utenom at standpunkter i historiske spørsmål som har dukket opp i diskusjonen om bibelsyn er født i et liberalt miljø. Vi kan være seriøse akademiske teologer uten liberale fortegn og det er gode vitenskapelige grunner til å forsvare både GT- og NT-bøkene som har vært oppe til debatt.
Den bibelske troen har nødvendigvis et historisk grunnlag. Og det handler ikke om zoologi eller botanikk, men om du kan stole på Jesu ord. Jesu og apostlenes holdning til Bibelen ble og forblir den kristne kirke.
Om skrifter som utgir seg for å være historie (f.eks. når Jesus snakker om Jonas og Nineves menn) så ikke ville bli erodert tilliten - derav den såkalte "Jona-debatten", som startet bibeldebatten i 2012. For kristen tro er falsifiserbar , svært avhengig av kildemateriale. Derfor må spørsmål om historisitet og autentisitet tas på alvor.
For hva koster evangelisk-light* Kristi kropp? Hvis du skal rygge en lastebil med henger i en havn, hvor nærme skal du kjøre til kaikanten? Litt nærmere? Nei, så langt fra kanten som mulig! Man må håndtere bibelske spørsmål med stor forsiktighet. Sånn sett liker jeg å være «konservativ», engelsk for «cautious» og mener at vi forskere kan være mye tregere med å ta i bruk ulike hypoteser.
For bibelsynet blir til syvende og sist et pastoralt spørsmål. Det påvirker Bibelpraksis: Hvorfor studere en Bibel jeg ikke kan stole på? Det påvirker forkynnelsen: Hvilket evangelium bør jeg forkynne? Hvilken veiledning kan jeg gi i datidens hete moralske spørsmål?
Det går ut over sjelesorgen: hvilket Ord gir jeg alenemoren som sliter med byrden til sønnen som har havnet i rus?
Når LHBTQI+-problematikken (som det heter i EFKs undersøkelse) nå diskuteres, handler det igjen om å prøve å bortforklare Skriftens klare budskap.
Veien videre i bibel- og ekteskapsspørsmålet må være å håndtere det med tanke på den lille mannen og hans evige ve og vel.
Alternativet er skremmende: en kristendom i verdens mest sekulariserte land (World Values Survey 2020) hvor ledelsen bevisst sekulariserer seg selv. Men det er en vei frem og tilbake, den som fedrene gikk og ba med tårer over de slitte bibelbladene.
Slik bønn og tro blir alltid besvart av Herren.
Billedtekst: Bibelen min.
Fotnote:
* Et forsøk på å gå en mellomvei mellom klassisk bibeltro og bibelkritikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar