LOVEN OG NÅDEN
Da Menigheten ble født, forkynte Peter og rundt tre tusen mennesker mottok med glede budskapet og trodde på Messias (Apg 2:41). Guds nåde var tydelig – rundt tre tusen mennesker fikk liv.
Omtrent femten hundre år tidligere hadde det vært en annen Shavuot. På den tiden var det også en fantastisk oppvisning av Guds kraft. Guds lov ble gitt på Sinai. Israels folk hadde begått en alvorlig synd i sin utålmodighet med Moses og Gud. De hadde bygget avguder av gull. Den nødvendige dommen var renselsen av leiren og døden til de opprørske. Da dette var fullført, «falt det av folket den dagen omkring tre tusen mann» (2Mo 32:28).
Ta ikke feil når det gjelder kontrasten og nøyaktigheten til tallene. Loven er hellig og god, men den kan ikke bringe liv. Den er kun i stand til å bringe død (Rom. 3:19–20; Gal. 3:10). Bare nåde kan bringe liv (Ef. 2:8–9). Gjennom hele Bibelen skapes denne kontrasten. Det sees til og med når loven gis. Sammen med lovgivingen på Sinai mottok Moses instruksjoner for å bygge tabernaklet (2Mo 25:8–9). Tabernaklet var et bilde på det ultimate offer som Gud ville gi oss for å finne nåde og liv.
Moses ga oss loven; Jesus brakte oss nåde og sannhet (Joh. 1:17). Loven dreper, men livet kom ved Guds Ånd (2. Kor. 3). Shavuot kom, loven ble gitt, og kort tid etter døde tre tusen mennesker. Ved Shavuot kom Guds Ånd ned, Menigheten ble ført til eksistens, og kort tid etter opplevde tre tusen mennesker livet.
Tradisjonene rundt Shavuot som ble utviklet etter 70 e.Kr. må få oss til å lure på om de var påvirket av den åpenbare koblingen utviklet i Det nye testamente. Muligens er det ingen bevisst kobling til Det nye testamente, men koblingen er likevel tilstede.
Har du – jøde eller hedning – gått bort fra et lovsystem og omfavnet Guds nåde gjennom Messias? Hvis du gjør det, vil Shavuot-festen ha mye større betydning for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar