Så er vi ved veis ende. Salme 100 avsluttes slik: "For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt." Jo eldre jeg blir jo mer forstår jeg hvor avhengig jeg er av Guds nåde. Det er virkelig ikke et munnhell eller en floskel. Det er realiteter. Uten Guds nåde hadde det vært ute med meg - og det gjelder på alle livets områder. Det er nåde at Han fant meg, og det er nåde at Han har bevart meg til denne dag. Når Judas, som beskrives som bror til Jakob, som trolig er den Jakob som var Herrens bror og forstander for menigheten i Jerusalem, skriver sitt brev skriver han "til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus." (Jud v.1) Da er vi også innebefattet!
Bare den som har gjort seg djupe erfaringer med Gud og vært vitne til Hans trofasthet mot slekt etter slekt, kan avlegge et slikt sterkt vitnespyrd: "For Gud er god". Dette 'for' er ikke uten betydning i teksten. Det snakker om erfaring. Det forutsetter noe.
Vers 5 "oppsummerer Hans karakter og inneholder en mengde grunner for lovprisning," skriver den legendariske baptistpastoren C.H Spurgeon i sin tre-binds kommentar til Salmenes bok, og legger til: "Han er god, full av nåde, vennlig, alltilstrekkelig, kjærlig, ja, Gud er kjærlighet. Den som ikke priser Ham for Hans godhet, er ikke god selv!" (C.H.Spurgeon: The Treasury of David.Volume 2. Zondervan, side 234)
Salmen avsluttes med noen innholdsmettede og vidunderlige hebraiske ord, som nesten kjennes 'flate' ut på norsk: "tov" som kan oversettes god, "chesed" som i den oversettelsen jeg bruker (Norsk Bibel 88/07) oversettes "miskunnhet", og "emunah" som på norsk oversettes med "trofasthet". Hver av disse hebraiske ordene har en dybde som ville kreve et eget bibelstudium. Jeg skal her begrense meg til å slå fast at Guds trofasthet er noe som tilhører ikke bare en, men hver generasjon! Den varer fra slekt til slekt. Det er det grunn til å takke Gud for! Når vi ikke er mer i dette liv, strekker Guds nåde og trofasthet ut til neste generasjon! Han tar vare på sine.
Noen sluttkommentarer, til ordene i vers 2: "Tjen Herren med glede. .": Om det er slik som de jødiske lærde vil ha det til, og det er ingen grunner for å betvile det, at det er Moses som er forfatteren av Salme 100 (se min første artikkel), så beskrives Moses som 'Herrens tjener' mer enn noen andre i Den Hellige Skrift.
Rabbineren Jonathan Sacks, en av de store jødiske lederne i vår tid, ble nylig hyllet i et minneord i The Times of Israel, for sinn innsiktsfulle undervisning når det gjelder Moses. Sacks skriver, her i min oversettelse: "Den høyeste ære som ble tildelt Moses var at han ble kalt 'eved Hashem.' - 'Herrens tjener'. Han kalles dette en gang i forbindelse med sin død (5.Mos 34,5), og ikke mindre enn 18 ganger i Tanakh (Det gamle testamente)." (Rabbi Jonathan Sacks: Covenant & Conversation: The leader as Servant. Korach 5772)
Sacks sier dette om ledere som fungerer som tjenere, her i min oversettelse: "Dette er et bibelsk og dermed et jødisk konsept. Ingen sann leder ivrer etter en slik jobb. Omtrent uten unntak, vegret de store lederne i Tanakh seg for å påta seg en lederrolle. Rabbineren Gamliel oppsummerte dette i et utsagn: 'Kan du forestille deg at tilbyr deg å herske? Jeg tilbyr deg 'avdut', en mulighet til å tjene." (Horayot 10,a-b)
Moses omtales som svært ydmyk. Det synes som om Gud elsker den ydmyke av hjertet. Han ønsker at Hans folk skal tjene Ham, og andre, og Han ønsker at vi skal tjene Ham med glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar