Jeg ble inspirert av denne historien om den profetiske poeten Horatius Bonar (bildet). I følge historiske skrifter brukte han å trekke for gardinene, så opp i himmelen og sa: «Kanskje i kveld, Herre.» Om morgenen åpnet han persiennene, ogi det så inn i den nye dagen ville han si: «Kanskje i dag, Herre.»
Jeg elsker denne historien. Etter å ha hørt fra så mange venner at de også går til vinduet for å se etter om Han kommer tilbake, følte jeg det passende å dele Bonars historie og dette svært overbevisende diktet hans, fra 1846:
Kom, Herre, og dryg ikke!
Kom du etterlengtede dag
Å hvorfor disse årene med å vente her,
disse forfallstidene?
Kom, for dine hellige venter fortsatt;
Daglig stiger deres sukk;
Ånden og bruden sier: "Kom";
Hører du ikke ropet?
Kom, for skapelsen stønner,
utålmodig etter å vente,
utslitt av disse lange årene av lengsel,
disse tidsaldre av forsinkelser.
Kom, for kjærligheten blir kald,
dens trinn er svake og langsomme;
troen er nå tapt i vantro,
håpets lampe brenner svakt og lavt.
Kom i din herlige makt,
kom med jernstangen,
spre dine fiender foran ditt ansikt,
Den mektigste Guds Sønn!
Kom og gjør alle ting nye,
bygg opp denne ødelagte jorden;
gjenopprett vårt falmede paradis,
skapelsens andre fødsel.
Kom og begynn din regjeringstid
av evig fred;
kom, ta riket til deg selv,
Rettferdighetens store konge.
- Amy Thomas Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen. Diktet til Horatius Bonar er oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar