Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 4

Av Bjørn Olav Hansen (c) 

Når Fredsfyrsten kommer tilbake vil Jerusalem bli hovedstaden i Hans rike på jord. Når Jesus setter sine bein på Oljeberget igjen, innledes Tusenårsriket: "Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Jes 9,7) 

Når Jesus for opp til himmelen, sa englene noe svært betydningsfullt: "Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mo himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen." (Apg 1,11) Hvor befant Jesus seg når Han for opp til himmelen? I Jerusalem, nærmere bestemt på Oljeberget. Dette samsvarer med de profetiske ordene hos profeten Sakarja: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst." (Sak 14,4)

Det er et faktum at få av verdens nasjoner anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad på grunn av den pågående konflikten med palestina-araberne. Israel, som en suveren stat, skal altså ikke selv få velge hvilken by som skal være landets hovedstad. Jeg skulle likt å se en annen nasjon som opplevde tilsvarende. Derfor skapte det verdensvide og sterke reaksjoner i desember 2017 da USAs daværende president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, noe som førte til at USA flytttet sin ambassade til Jerusalem. Australia fulgte etter med samme anerkjennelse, men reverserte senere dette og anerkjenner nå at Tel Aviv er landets hovedstad.

Siden 6.-dagerskrigen i 1967, har Israel kjempet mange kriger og forhandlet frem fredsavtaler med flere arabiske land. Men Israel har aldri vært i stand til å forhandle frem en permanent fredavtale med palestina-araberne. Før han døde i 2001, kom Feisal Husseini, en representant for Den palestinske autoriteten i Jerusalem med følgende uttalelse, her i min oversettelse: "Israel må trekke seg tilbake fra alle grenser de hadde i Øst-Jerusalem fra før 1967... alle bosetninger og israelske nabolag i Øst-Jerusalem må demonteres... Israel må kompansere for de ødeleggelser de har påført inkludert de enddringer de har gjort med hensyn til byens karakter og i livene  til dens innbyggere." (Sitat: The Jerusalem Post 19.november 1999)

Israel har selvsagt ingen intensjoner eller planer om å trekke seg tilbake fra Øst-Jerusalem. Byen er gitt dem av Gud. Men i juli 2000 skjer det noe svært oppsiktsvekkende: Israels daværende statsminister Ehud Barak gjorde det ingen israelsk forhandler har gjort noensinne - han foreslo at Israel skulle gi palestina-araberne administrativt selvstyre til palestinerne i Øst-Jerusalem! Kravet fra Barak var at israelerne fortsatt skulle stå for sikkerhets-kontrollen over Øst-Jerusalem. Palestinerne avslo tilbudet. Forhandlingene brøt saammen, noe  som ledet til den nåværende situasjonen.

Spørsmålet om hvem som skal ha råderetten over Jerusalem skar djupe skillelinjer blant folkeslagene. I 1980 da Israel erklærte Jerusalem som Israels 'forente og evige hovedstad', uttrykte Vatikanet sin sterke misnøye. Senere, i 1984, kalte pave Johannes-Paul II Jerusalem for å ha en 'spesiell internasjonale garantert status'. Og i sin påskepreken i fjor, formante pave Frans palestina-araberne og israelerne till å sørge for at det var en gjensidig fri adgang til de hellige stedene og respekt for hverandres rettigheter.

I neste artikkel skal vi se nærmere på Jesu ord om Jerusalem og det som kalles 'hedningefolkenes tider'.

fortsettes