Om å fullføre målet - og tjenesten

 

Ordet 'fullføre' opptar meg for tiden. Som kristne løper vi for å nå et mål. Som kronisk syk og etter hvert som jeg er blitt eldre er det blitt et større alvor over det, at en dag er livet her på jord over. Et endelig punktum skal settes. Sperrebåndet som utgjør målstreken skal brytes. Jeg ber om at jeg må gjøre det med stil. At jeg ikke må bli liggende etter. 

Uten noen som helst sammenligning for øvrig, er apostelen Paulus opptatt av det samme mot slutten av hans liv. Han skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

"For jeg blir alt offret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid. fullført løpet, bevart troen." (2.Tim 4.6-7)

Forut fot denne bekjennelsen, skriver han disse ordene til sin medarbeider, som har livet foran seg:  "Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste." I begge tilfeller handler det om å fullføre tjenesten.

Snart har jeg talt for siste gang i 2023. For første gang siden jeg begynte tjenesten min på 1970 tallet går jeg inn i et nytt år uten et eneste taleoppdrag. Ingen har spurt. Det kjennes helt merkelig ut for en som har vært vant med å preke Guds ord stort sett hver eneste uke. Slik jeg kjenner det har jeg fremdeles noen år før jeg skal fullføre tjenesten. Det skal derfor bli spennende å se hva 2024 bringer, og om noen fremdeles har bruk for en predikant med rullestol og Parkinson. Det  er bare å ta kontakt. Kanskje noen vil hjelpe meg med å fullføre tjenesten?