George Müller: «I november 1844 begynte jeg å be om omvendelse til fem individer. Jeg ba hver dag uten en eneste pause, enten jeg var syk eller i helse, på land, på sjøen og uansett hva presset av mine forpliktelser måtte være. Det gikk atten måneder før den første av de fem ble konvertert. Jeg takket Gud og ba videre for de andre. Fem år gikk, og så ble det andre konvertert. Jeg takket Gud for det andre, og ba videre for de tre andre. Dag for dag fortsatte jeg å be for dem, og det gikk seks år før den tredje ble omvendt. Jeg takket Gud for de tre, og fortsatte å be for de to andre. Disse to forble uomvendte.»
Trettiseks år senere skrev han at de to andre, sønner av en av Müllers venner, fortsatt ikke var omvendt. Han skrev: «Men jeg håper på Gud, jeg ber videre og ser etter svaret. De er ikke omvendt ennå, men de vil bli det.» I 1897, femtito år etter at han begynte å be daglig, uten avbrudd, for disse to mennene, ble de endelig omvendt – men etter at han døde! George Müller forsto hva Lukas mente da han introduserte en lignelse Jesus fortalte om bønn, og sa: "Så fortalte Jesus disiplene sine en lignelse for å vise dem at de alltid skulle be og ikke gi opp" (Luk 18:1).
Hentet fra Facebook-siden til Geir Spachmo og oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar