Det sikreste tegnet på at Ånden er tilstede

 Hva er det sikreste tegnet på at Den hellige ånd er til stede? Er det under og tegn? Er det Åndens kraftgjerninger? Åndens gaver er vidunderlige, men under og tegn er ikke noe bevis på at Ånden er til stede. Den onde gjør også under og tegn. Vi finner svaret i forbindelse med pinseunderet på pinsefestens dag i Jerusalem: "Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter svarte dem: Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på." (Apg 2,37-39)

Det sikreste tegnet på at Den hellige ånd er til stede, er myke hjerter!

En av Åndens oppgaver er å overbevise om synd. Syndserkjennelse kan ikke den onde etterligne, det er det bare Ånden som kan. Tilhørerne på pinsefestens dag i Jerusalem ble overbevist om sin egen synd. Det stakk i hjertet deres. De ble berørt og det førte til syndserkjennelse og syndsbekjennelse. Åndens oppgave er tresidig: den skaper tørst, den renser og den utruster. Ånden mykner våre hjerter til å ta imot, og Ånden peker alltid i en retning, på Jesus.

Åndens oppgave beskrives blant annet i begynnelsen av evangeliet etter Matteus, her gjengitt fra den norske utgaven av The message - budskapet - utgitt på Hermon forlag: "Jeg døper dere her i elven; her kan dere bytte ut det gamle livet med et liv i Guds rike. Den store begivenheten kommer senere. Hovedpersonen i hele dramaet - der jeg bare er en scenearbeider - skal tenne Guds rikes livsild i dere, Den hellige ånd i dere - og forvandle dere innenfra og ut. Han skal gjøre skikkelig rent - ha storrengjøring i livet deres. Alt som er rent og ekte, ville Han gi sin rettmessige plass fremfor Gud, alt som er falskt og tilgjort, vil Han kaste ut som søppel og brenne det med en ild som aldri slukker." (Matt 3,11-12)

Velsignet pinse!

Dagen englene danset

 Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Apostelen Paulus summerer opp innholdet i Kristi himmelfartsdag på denne måten i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:

"At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt." (Ef 4,9-10)

Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Himmelfarten innebærer jo at Kristus setter seg ved Guds høyre hånd. Han inntar æresplassen ved Faderens side, som Allherskeren og det er fra denne plassen, hvor Han nå går i forbønn for de hellige, at Han en dag skal reise seg og komme tilbake til jorden.

Jesu frelseshistoriske gjerning er ikke sluttført før Han setter ved Faderens høyre hånd i Guds tronsal. Det er fra denne æresplassen Han pinsedagen 'sender over dere det som min Far har lovet', (Luk 24,49), nemlig Den Hellige Ånd.

Kristi himmelfartsdag har siden 300-tallet blitt feiret som en av kirkens store festdager. Påskelyset, som ble tent påskenatt og som har brent siden, blir gjerne slukket denne dagen. Kristus er nå ikke lenger hos disiplene legemlig. Jeg har skrevet en del om Kristi himmelfart før her på bloggen. Her er et lite utdrag

"Han førte dem ut imot Betania og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Og de falt ned og tilad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede." (Luk 24,50-52)
Det er veldig interessant å se nærmere på innholdet i denne teksten, fordi den inneholder en dyp symbolikk. Ordene "han førte dem ut", er det samme verb som brukes i Septuaginta for å beskrive utgangen fra Egypt. Jesus har ført sine ut - gjennom sin lidelse, død og oppstandelse - himmelveien er åpen, nå er det banet en vei like inn til Faderens tron

Disiplene blir ført ut mot Betania. Nå er det de som mener at det finnes en motsigelse i dette, og at Bibelen ikke er korrekt. For i Apostlenes gjerninger står det at Kristi himmelfart skjedde med utgangspunkt i Oljeberget. Dette er slett ingen feil eller selvmotsigelse, fordi det ikke innebærer noe problem i forhold til stedsangivelsen her, da Betania ble oppfattet å ligge nær Oljeberget, jfr. Luk. 19,29.  

Det er også interessant å merke seg at Betania var stedet der Jesu inntog i Jerusalem hadde startet, se Luk. 19,29-40. Her bodde noen av Jesu nærmeste venner: Maria, Marta og Lasarus. Her hadde Jesus tilbrakt noen av de beste dagene Han hadde hatt i nært fellesskap med gode venner. Det er derfor et passende sted for hans endelige forherligelse og himmelfart. Dessuten har jo også Oljeberget en sterk symbolsk viktighet, fordi det er her til dette stedet at Jesus kommer tilbake!

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17) Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.”

“Hvorfor er Kristi himmelfart så neglisjert? For en tid tilbake hadde avisen Vårt Land en artikkel om dette, og en teolog sa det omtrent slik: Jeg har alfri forstått betydningen av denne dagen, og feirer den ikke. Svaret er egentlig ganske tidstypisk. Jeg tror det er mange årsaker til at det er slik.

For det første faller Kristi himmelfartsdag på en torsdag. Hadde den falt på en søndag, hvor kristne likevel kommer sammen til gudstjeneste, så hadde den kanskje fått noe større oppmerksomhet. Men dette er ingen skikkelig forklaring. Jul kan falle på en hvilken som helst dag i uken uten at det får noen betydning.

En annen årsak er at Kristi himmelfartsdag ikke er knyttet til naturen. Jul feirer vi jo om vinteren, påske om våren og naturen spiller inn for å skape den rette "stemningen". Det vil si, det gjelder jo på den nordlige halvkulen. Litte annerledes er det å henge pynt på et palmetre!

Den tredje årsaken har kanskje med det å gjøre at vi berøres mer av at Jesus kommer til oss, enn forlater oss. Avskjeder og fravær av noen en er glad i er triste greier. Vi er så menneskesentrert og jordbundne at vi fryder oss over at Jesus kalles "Immanuel" (Gud med oss, jfr Matt 1,23), og klarer ikke helt å forholde oss til noen som "er i himmelen".

Men den aller viktigste årsaken er nok den at vi ikke har forstått betydningen av Kristi himmelfart. Dette er nok også mer sant når det gjelder vestlig kristendom enn den østlige. Siden kristenheten delte seg i to, i 1054, har de vestlige kirkene - både Romerkirken og protestantene - lagt vekt på Kristi død på korset og dette har vært sentrum for deres forkynnelse og det gir seg blant annet uttrykk i deres arkitektur. I Østkirken - det vil si de ortodokse kirkene - har man fokusert mye mer på Kristi oppstandelse.

Forskjellen i vektleggingen - Kristi korsdød eller Kristi oppstandelse - har da også en direkte betydning for hvordan vi tenker på Kristus. Konsentrerer vi oss om Kristi korsdød er fokus rettet mot det Kristus gjorde for oss i fortiden, men er vi opptatt av Hans oppstandelse er vårt fokus rettet mot det Han gjør for oss nå og også hvor Han gjør dette.

Edin Løvås poengterte alltid betydningen av Kristi himmelfartsdag. Han skrev også en egen salme for denne dagen. Der heter det:

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut, kunne se det og følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp, langt bortenfor skyer og kloder. For Han som steg ned, Han steg seirende opp, for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, og oppfyller likevel altet. Han står midt i blant oss, i lys fra Guds Ånd som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, hver natt er vår Herre tilstede. Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!

Med Kirken bekjenner vi: "for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende."

Hellighetslengsel

 I natt drømte jeg at jeg talte på et møte. Det var mange mennesker til stede. Plutselig går døren opp, og inn kommer det en mann som også begynner å tale. Gang på gang avbryter han meg, og til slutt må jeg bare gi opp. Hans stemme overdøver min. Når jeg våkner kom jeg til å tenke på en sang av Trygve Bjerkrheim: "Du høyrer dei dårande røyster, som lovar deg gullglim og glans..." 

Vi lever i en forvirringens tid hvor det er så mange røster. Høsten 2024 begynte det å vokse fram en hellighetslengsel hos meg. Jeg har latt meg utfordre av ordene fra Hebreerbrevet 12,14: "Jag etter helliggjørelse." Andre oversettelser sier: "Jag etter hellighet."

Dette er blitt min lidenskap og min bønn og min lengsel. Jeg vil følge Herren i all min skrøpelighet, og våge å være ensidig og gå motstrøms. Så hjelpe meg Gud.

Mine tider er i din hånd

 Hvilken fantastisk gave livet er! Tenk å få leve! 365 nye muligheter med uskrevne blad. Men vårt håp ligger ikke i det nye året, men i Den Ene som gjør alle ting nye!

For meg startet det nye året på vanskeligst mulig måte, med sterke smerter. Nesten så jeg ikke klarte å stå i dem, men i disse smertene velger jeg å stole på det som er blitt mitt ord: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg Herre, du trofaste Gud." (Salme 31,6) For jeg vet: "I din hånd er mine tider." (v.16)

Når jeg gjør opp regnskap for det gamle året skrev jeg 564 artikler på bloggen. Det er et lite under i seg selv, når jeg skriver med bare en finger. Det hadde ikke vært mulig uten hjelp fra min kjære kone May Sissel som nå skriver alle artiklene, det har hun gjort lenge. Jeg har skrevet og publisert 17295 artikler på bloggen siden jeg startet i 2006.

Et riktig godt og velsignet nytt år til alle våre lesere

Ånden og bruden sier: Kom! En drøm

 Noe av det aller siste jeg gjør før jeg legger meg til å sove, er at jeg ber om å drømme drømmer inspirert av Den Hellige Ånd. For vi leser i Joel-profetien om Åndens utøselse i endens tid, at "de gamle blant dere skal ha drømmer" og i Jobs bok 33,14-6: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

I natt drømte jeg at jeg besøkte en liten forsamling i Norge. Når jeg ba Gud for et ord for denne forsamlingen, opplevde jeg at jeg skulle tale over Åpenbaringen 22,17: "Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la han si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!" I denne forsamlingen var det flere som responderte med djupe bønnesukk når disse ordene ble lest. Jeg merker meg ordene: "Og den som hører det..." Det minner meg om de profetiske ordene til de syv forsamlingene som nevnes i innledningen til Åpenbaringsboken: "Den som har øre han høre hva Ånden sier til menighetene."

Når jeg sto på badet i dag tidlig, tok jeg fram mobiltelefonen og satte på You Tube og lot denne kanalen foreslå hva jeg skulle lytte til. Det første valget den gjør er å velge ut Joshua Aaron: Spirit and the bride, come! Tilfeldig? Nei, absolutt ikke. Jeg pleier å velge ut et bibelord for hvert år som et minneord. Tro om det ikke er, Åpenbaringen 22,17 som er temaet mitt for 2025.