onsdag, november 13, 2013
Romerkirken, avlat og 'Troens år'
I går hadde avisen Dagen et stort oppslag om Ulf Ekman og hans tilnærming til de historiske kirkene, og i særdeleshet til Den romersk-katolske. Av ulike årsaker søker enkelte evangelikale seg til den. Det er ikke uproblematisk. Ikke om man skal ta teologien og historien på ramme alvor. Og det bør man.
Hva med avlaten - finnes den fremdeles i 2013?
I høyeste grad. Den forrige paven, Benedikt XVI, utropte det han kalte 'Troens år'. Det skjedde i forbindelse med markeringen av 50 års dagen for åpningen av Det 2.Vatikankonsil og begynte 11.oktober 2012 og avsluttes nå i denne måned, nærmere bestemt den 24.november.
I anledning dette 'Troens år' har paven bevilget en særskilt avlat, som man man få del i, hvis den troende oppfyller Den romersk-katolske kirkes særskilt foreskrevne betingelser. Hvis man som katolikk ønsker å forkorte tiden i skjærsilden, skal man så følge de anvisninger, som Romerkirken har fastlagt globalt og nasjonalt.
La oss se litt nærmere på dette:
I følge den katolske dogmatikken er det slik at om man begår alvorlige synder så vil det få konsekvenser. Det innebærer en straff som avsones i skjærsilden. Skjærsilden er i følge katolikkene en tilstand den frelste befinner seg i etter at man er død, og før man kommer til himmelen. For å oppnå avlat må man utføre bestemte botshandlinger. I 'Troens år' kan det skje på følgende måte:
1) Ved å delta i minst tre prekener eller foredrag om Det andre Vatikankonsil eller Den katolske kirkes katekisme.
2) Ved å valfarte til de romerske hovedbasilikaer eller en av katakombene og der delta i en liturgi eller i det minste tilbringe en passende tid i andakt.
3) Ved på en dag i løpet av 'Troens år' besøke et sted, hvor man ble døpt og der fornye ens dåpsløfte.
En eller alle disse tingene vil altså føre til at man får avkortet oppholdet i skjærsilden. Men man får ikke dette automatisk om man gjør disse tingene, man må samtidig angre sine synder.
I følge Kristeligt Dagblad har biskop Czeslaw Kozon pekt ut flere kirker landet over, hvor avlaten kan oppnås kombinert med deltagelse i pilegrimsvandringer til Åsebakken og Øm. Jeg regner med at man i Norge har gjort det samme, uten at jeg har funnet dette på nettsiden til Den katolske kirken.
Hva sier så Guds ord?
'Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett'. (1.Joh 1,9) 'Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset. da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd'. (1.Joh 1,7)
Det er kun Jesus og Hans blod som renser oss fra synd. Vi kan ikke gjøre noe for å endre dette faktum. Jesu Kristi blod gir oss syndernes forlatelse, og utsletter også syndens konsekvenser hva det evige liv angår.
Generalvikaren for Den katolske kirke, Lars Messerschmidt (bildet) uttaler til Kristeligt Dagblad: '"For at forstå aflad må man indse, at synd har konsekvenser. Syndstilgivelse genopretter forholdet til Gud og mennesker, men udsletter ikke alle konsekvenserne,"
Foto: Katolsk Orientering
torsdag, juli 18, 2013
Få avlat ved å twitre med paven
I følge avisen The Guardian kommer paven med et nytt tilbud via Twitter. Paven - eller @ pontifex tilbyr avlat til de som følger ham der. Syv millioner følger pave Frans via Twitter, så det er en anseelig mengde mennesker som kan få del i avlaten.
Avlat er nemlig fremdeles et sentralt begrep i romersk-katolsk teologi. Enkelt sagt innebærer avlat ettergivelse for den straffen du får for de synder du begår her på jorden, og avlaten vil også gjøre det lettere i den tiden du og dine tilbringer i Skjærsilden. I den romersk-katolske kirke må du oppsøke en katolsk prest for å bekjenne dine synder. Presten kan gi deg syndernes forlatelse på kirkens vegne, men dette er ikke alltid tilstrekkelig. Visse handlinger fører også til at du trenger avlat.
Avlat kan du få om du reiser på en pilegrimsreise til Roma. Men det må være i et hellig år. Neste hellige år er i 2025. Et annet alternativ er at du kan be visse bønner under en katolsk messe. Pave Frans gjør dette nå lettere, om du følger ham via Twitter. Men også dette har begrenset varighet:
Man har følgende alterativer:
* Man kan reise til Rio de Janeiro i Brasil for å delta på Catholic Youth Day. Da vil du få godskrevet deltagelsen som avlat.
* Du kan følge paven via Twitter, TV eller radio.
I følge erkebiskop Cladio Maria, som har uttalt seg til den italienske avisen Corriere della Serra holder det ikke å chatte på Internatt, man må delta på hele arrangementet.
Det finnes et annet alternativ, som er beskrevet i 1.Joh 1,9: 'Men dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett'.
Det siste er bibelsk og sikkert.
Store Norske Leksikon definerer avlat slik:
lørdag, mai 02, 2009
Verken katolikk eller protestant, del 3

En etter en tok de protestantiske reformatorene oppgjør med det papistiske avlatssystemet. Med Bibelen i hånden understreket de at ingen kirke har noen som helst myndighet til å gi "avlat" for å minske straffen for synd eller på noen måte hjelpe de som allerede var døde eller fordømt. De protestantiske reformatorene understreket det de kalte sola fide, frelse gjennom troen alene.
Mange innen den anabaptistiske bevegelsen reagerte på dette. De mente at de protestantiske reformatorene nå byttet ut en form for avlatshandel med en annen! En moderne luthersk teolog, Dietrich Bonhoeffer (bildet), skriver om dette og kaller denne "protestantiske avlatshandelen" for "billig nåde":
"Billig nåde er vår kirkes dødsfiende. Vår kamp i dag gjelder den dyre nåde. Billig nåde betyr nåde som tilbudsvare – tilgivelse, trøst og sakrament til spottpris. Det betyr nåde som et kirkens uuttømmelige forrådskammer hvor den øses ut med lettferdige hender, tankeløst og grenseløst – nåde uten pris og omkostning. Billig nåde betyr rettferdiggjørelse av synden og ikke av synderen.
Billig nåde er tilgivelse uten bot, dåp uten menighetstukt, nattverd uten bekjennelse av synd, absolusjon uten personlig skriftemål. Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten kors, nåde uten den levende Jesus Kristus. Man ga forkynnelsen og sakramentene billig, man døpte, man konfirmerte, man tilsa et helt folk syndenes forlatelse, uspurt og betingelsesløst. Man ga det hellige til spottere og vantro, man øste ut nådestrømmer uten ende. Men kallet inn i Kristi strenge etterfølgelse ble sjelden hørt. Hvor ble det av den gamle kirkes dype innsikt som i dåpskatekumenatet så trofast våket over grensen mellom kirke og verden, våket over den dyre nåde? Hvor ble det av Luthers advarsler mot en forkynnelse av evangeliet som gjorde menneskene sikre i sitt gudløse liv?
Nåden er dyr fordi den kaller til etterfølgelse, nåde er den fordi den kaller inn i Jesu Kristi etterfølgelse. Dyr er den fordi den koster mennesket livet, nåde er den fordi den skjenker ham livet. Dyr er den fordi den fordømmer synden, nåde fordi den rettferdiggjør synderen. Dyr er nåden fremfor alt fordi den var dyr for Gud, fordi den kostet Gud hans Sønns liv – ”Dere er dyrt kjøpt” – og fordi intet kan være billig for oss som er dyrt for Gud. Nåde er den fremfor alt fordi Gud ikke aktet sin sønn for dyr for vårt liv, men ga ham hen for oss. Den dyre nåde er at Gud ble menneske.»
I sin bok "Lydighetens vei", skriver Bonhoeffer, at det å være lutheraner betyr "å overlate etterfølgelsen av Kristus til Nomianere, Calvinister og Anabaptister - og alt dette for nådens sak. Vi rettferdiggjør verden og fordømmer som vranglærere de som forsøker å følge etter Kristus, Resultatet var at en nasjon ble kristen og luthersk, men på bekostning av sant disippelskap. Prisen som måtte betales var altfor billig. Billig nåde har vunnet frem den dag i dag."
Disse sjokkerende ordene kommer ikke fra en av Luthers meningsmotstandere, men er en oppriktig bekjennelse fra en moderne luthersk teolog som så kollapsen av tom protestantisme i nazitidens Tyskland, hvor den store majoriteten av kirkemedlemmer falt fra troen og begynte å følge en moderne antikristen diktator. Dette viste at kristentroen i Tyskland var særdeles grunn og overflatisk.
Men anabaptister, som var samtidige med Luther, mente sola fide var en feilslutning. En av dem var Menno Simons. Han mente at dette begrepet førte til at folk ikke behøvde å ta noe oppgjør med synden, og leve et annerledes liv:
"De forble i det gamle, korrupte syndelivet, i et uforandret liv, uten gudsfrykt, som om de aldri i sitt liv hadde hørt ene eneste stavelse av Herrens ord og som om Gud ikke ville straffe ondskap og urettferdighet." (The Complete Works of Menno Simons, side 283)
Historikere er generelt enige i at en av reformasjonens frukter var et moralskt forfall overalt i Europa der læresetningen "troen alene" spredte seg blant vanlige mennesker.
Del 1 og del 2 av denne artikkelserien sto på trykk 20.april og 21. april.
(fortsettes)
fredag, mai 01, 2009
Hva med en 14 karats gullmedaljong av Frans av Assisi til å henge rundt halsen?

Jeg undres på hva han hadde tenkt, godeste Frans av Assisi, om han hadde visst at noen laget gullmedaljonger til å henge rundt halsen til minne om ham? Mannen som frivillig valgte fattigdommen, og som anklaget Romerkirken for dens rikdom og misbruk av penger, gjøres det nå store penger på!
For den nette sum av 424.99 USD kan du nå få deg en 14 karat gullmedaljong til minne om Frans av Assisi, som Romerkirken har gjort til en helgen for dyr, økologi og handelsnæring! Riktignok har medaljongen kostet hele 499.99, men er nå på salg.
Om du ikke skulle like denne, hva med et kors bestående av hele fire medaljonger. Akkurat denne medaljongen det her reklameres for har mirakuløs kraft, så det er kanskje litt mer å satse på. Er litt usikker på om gullmedaljongen med Frans av Assisi har mirakuløs kraft. Annonsen for disse herligheter fant jeg på nettsiden til et stort anerkjent katolsk leksikon, så jeg regner med at selgerne har Romerkirkens velsignelse.
Det kan se ut som om vi hadde trengt en Luther også i 2009, i hvert fall når det gjelder å rope varsku mot avlatshandel og forførelse.
fredag, august 29, 2008
Pavens vranglære

Paven mener det er tre måter man kan oppnå denne avlaten på:
* De troende må motta botens sakrament og den hellige nattverd, valfarte til kirken St. Paul utenfor murene i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken bes de troende dessuten om å gå fram til hovedalteret og be Fadervår og Credo, altså den apostoliske trosbekjennelsen.
* I de lokale kirkene kan det samme oppnås ved å feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, nattverd og bønn i pavens intensjon.
* Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig til stede ved jubileumsfeiringene og ved å bære fram sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.
Dette står å lese på nettsiden til Oslo katolske bispedømme.
For en som leser sin Bibel er det ikke vanskelig å se at dette strider mot Guds klare ord:
"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud og ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i." (Rom 5,1-2a)
"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5,8-9)
"For det er èn Gud, og èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som en løsepenge for alle..." (1.Tim 2,5-6)
"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og gant en evig forløsning.... hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud. Derfor er han mellommann for en ny pakt .." (Hebr 9,12 og v.14-15a)
"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef 2,8-9)
Det er interessant å merke seg at Romerkirken feirer jubelåret hvert 25 år, mens det bibelske jubelåret er hvert 50'de.
La oss bruke dette "paulinske året" til å be om at mange som tilhører Romerkirken må få se hva det sanne evangeliet handler om!


