Individualistiske lovsanger flytter fokus bort fra betydningen av Kristi kropp

Jeg lar meg utfordre av David Janzen (bildet) for tiden. Han har skrevet en bok for 'Idealists, Hypocrites and Wannabe Disciples of Jesus', og har mer enn 40 års erfaring fra kommunitetsliv. Sammen med kona grunnla han New Creation Fellowship i Kansas i 1984, før de flyttet til den anabaptistiske kommuniteten Reba House Fellowship i Evanston i Illinios. Her har han blitt en farsskikkelse for mye av det Gud gjør i nærfellesskap, kommuniteter og nymonastiske grupper i USA og Canada.

Det er mangt og mye jeg kunne ha trukket fram fra boken "The Intentional Christian Community Handbook", og jeg kommer til å gjøre det i kommende bloggartikler, men i denne vil jeg bare nevne noe av det David Janzen skriver om vår tids lovsanger. Han skriver innsiktsfullt om hvordan individualismen har sneket seg inn i kristne sammenhenger på en så sterk måte at flesteparten av disse sangene handler om 'meg' og det i langt større grad enn om 'oss'. Objektet for Guds kjærlighet er 'meg', 'Jesus er min'.

David Janzen skriver: 'Du vil finne at den store majoriteten av disse sangene er fellesskapsfiendtlige i karakter. De reduserer evangeliet til en privat forståelse av Guds gjerning i verden, og er ukjente med at det å være en kristen handler om å være med på lagspill'.

Janzen skriver videre om moderne lovsang som førsteperson entall, og sangene er med på å redusere forståelsen av hva Kristi kropp handler om.

Jeg tror David Janzen berører noe svært vesentlig. Slik jeg - og mange med meg - leser Det nye testamente handler det ikke så mye om 'meg', som det handler om 'vi' og 'oss'. Men dagens forkynnelse handler i all vesentlig grad om hvordan jeg kan bli velsignet, om hvor mye jeg er velsignet, og om hva jeg eier i Kristus. Som om jeg er alene i hele Guds vidunderlige verden!

Dette skyldes i all vesentlig grad en eneste ting: mangelen på åpenbaring av hva menigheten - Kristi kropp - er.

Du kommer til å høre mer fra David Janzen om dette - og meg. :-)

Håndboken for alle som vil bygge kommuniteter og fellesskap

Jeg holder for tiden på med å lese en bok som er makeløs! Den er noe så sjeldent som en håndbok for de som bærer på lengselen etter å se kristne fellesskap, og kommuniteter bygget på autentisk kristen tro. Boken bærer den megetisigende undertittel: 'For idealists, Hypocrites, and Wannabe Disiples of Christ'.

Den er ført i pennen av David Janzen, en av de som har aller best forutsetninger for å kunne skrive en slik bok. David Janzen, som er utdannet fra Bethel College og som har studert ved Harvard Divinity Schoool, grunnla New Creation Fellowhip i 1971, en kristen kommunitet i Newton, Kansas. I 1984 flyttet de til Reba Place Christian Fellowship i Evanston, Illinois, som på mange måter har vært en av motorene i denne fellesskapsbevegelsen.

Men boken er ikke bare David Janzen's. Den har en rekke bidragsytere fra helt ordinære mennesker fra ulike fellesskap og kommuniteter som forteller om sine lengsler, sine gleder, utfordringer og kamper med det å leve i et forpliktende fellesskap hvor målet er å synliggjøre Kristus for verden.

Dette er boken om mennesker som har gjort noe med den lengselen de bærer på. Og de forteller ærlig og usminket om utfordringene og kampene med å leve tett innpå andre mennesker, og dele livet med dem. Boken beskriver det som nå kalles nymonastiske kommuniteter, det vil si fellesskap som lever etter en rytme hvor tidebønner, bibellesning, måltidsfellesskap og engasjement for de fattige, går hånd i hånd.

Det ser ut til at Gud kaller mennesker til å grunnlegge og leve i slike fellesskap verden over. Mange er lei av overfladiskheten de opplever i mange menighetsfellesskap, hvor man samles til en gudstjeneste en gang i uken, for så å gå hjem til sitt og leve sine egne liv. De leser om et annerledes menighetsliv i Apostlenes gjerninger og brevene, og de lengter etter å se Kristi kropp i funksjon og Guds rike levd ut i hverdagslivet.

David Janzen legger ikke skjul på at om det skal skje så må vi gjøre de samme erfaringene som monastiske kommuniteter og lekmanns fellesskap har oppdaget i hver generasjon: om man skal se en kommunitet vokse frem hvor autentisk kristent liv leves, må vi gjennomgå en grunnleggende livsforvandling. For dette koster. Slik det gjør om vi vil leve som Jesu etterfølgere i vår tid. Slik det alltid har kostet.

Jeg kommer tilbake til denne boken om litt. Her er det mye å lære. Selv drømmer jeg om å se en kommunitet vokse frem rundt Kristi himmelfartskapellet, vårt bønnekapell hvor vi feirer nattverd en gang i uken. Det er et daglig bønneemne.

Shane Claiborne og Jonathan Wilson-Hartgrove har skrevet bokens forord. De trenger vel ingen presentasjon.