200 år siden David Livingstone ble født

I dag er det på dagen 200 år siden David Livingstone ble født. Den skotske misjonæren, oppdageren og forskeren, ble født 19.mars 1813 i Blantyre ved Glasgow, og døde 1.mai 1873 ved Bangweulusjøen i dagens Zambia. Da den legendariske misjonæren døde ble hans hjerte, etter hans eget ønske, begravet i Afrikas jord, mens hans øvrige jordiske levninger ble fraktet til England, og begravet i Westminister Abbey i London.

Men Livingstone er kanskje mest kjent for sine mange og lange reiser til det indre av Afrika. Han utforsket Afrika på kryss og tvers, fra Luanda på vestkysten til munningen av Zambezi-floden i øst.

Livingstone arbeidet også iherdig for å fri afrikanerne fra slaveriet. Det var dette som inspirerte ham til hans ekspedisjoner.

I svakhet og levd liv lyser Kristus frem, del 1

Apostelen Paulus bar på en sterk lengsel: at Jesus skulle prege ham slik at det satte seg fast i kroppen hans, og mennesker skulle se Jesus når de så Paulus. Han uttrykker det slik i brevet han skriver til menigheten i Filippi:

'Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.' (Fil 1,20)

Jeg kom til å tenke på disse ordene når jeg leste om David Livingstone (bildet) i går før jeg la meg.

Det fortelles om den legendariske misjonæren at han skulle tale på Universitetet i Glasgow. Studentene var vant med å få besøk av misjonærer, og de hadde tatt med seg ulike gjenstander de kunne lage bråk med når misjonærene skulle tale. Slik også denne dagen. De gjorde seg klar. Livingstone tok det første steget opp på podiet. Hans venstre arm hang langs hans side etter at den nesten var blitt avslitt av en svær løve. Hans ansikt var fullt av rynker og merket etter flere harde runder med feber og angrep fra de innfødte. Reumatisk feber hadde gjort ham halvt døv og han hadde fått en gren stukket i det ene øyet når han hadde beveget seg gjennom jungelen, slik at han ble blind på det øyet.

Studentene stirret på David Livingstone, for de visste at hva de så var et liv som fullstendig hadde brent for Gud. Alle stod blikk stille og ikke et ord falt. Den store forsamlingen lyttet i henført stillhet mens Livingstone vitnet om sin trofasthet mot Gud og virkeliggjørelsen av et liv som ble gitt til dette ene formål: å følge Jesus og ære Ham.

Når verden får se et vandrende, levende offer vet de om det, og man blir stille.

Vi vet ikke hvordan apostelen Paulus så ut. Men ut fra noe av det han selv skriver kan man danne seg et bilde:

'Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær. Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene. Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?' (2.Kor 11,23-29)

Hvordan ser et slik mann ut? Hans kropp er preget. Han bærer preg av lidelse og smerte. I dette skrøpelige karet skinner det et lys frem: Kristi herlighet. Mennesker ser det - og blir grepet. Ikke bare ordene, men kroppen bærer bud om levd liv, troverdig liv.

I en ny serie skal vi se nærmere på hva praktisk kristenliv under korset innebærer. Vi skal se på dette tema både ut fra Skriften og fra livene til noen av de som valgte Kristi lidelsessamfunn.

(fortsettes)

Radikalt levd liv i etterfølgelse av Jesus

Jeg leste en historie om den legendariske misjonærern David Livingstone i går, som grep meg så sterkt.

I 1857, 16 år etter sin første reise til det såkalte "mørke kontinent" kom Livingstone hjem til Glasgow. Her ville studentene ha ham til å tale ved universitetet. Det var vanlig at studentene på den tiden laget til noen ablegøyer når de fikk gjestetalere. Spesielt var predikanter en yndet målskive. Vanligvis hadde de med seg ulike ting som de kunne slå på som laget kraftig lyd. Så også denne gangen.

Når David Livingstone skulle opp på podiet var det så vidt han klarte det. Han var sliten etter å ha vandret flere tusen mil gjennom de afrikanske junglene. Hans venstre arm hang langs hans side etter at en enormt stor løve hadde nesten revet den av. Hans ansikt var rynkete og merket etter flere runder med feber og angrep fra de innfødte. Reumatisk feber hadde gjort ham nesten døv og han hadde fått stukket en gren inn i det ene øyet når han banet seg vei gjennom jungelen. Han så derfor med bare et øye.

Studentene stirret på David Livingstone, og de visste med ett: Det mennesket de så foran seg var et menneske som bokstavelig talt brant for Gud. Alle sto blikk stille og ikke et ord ble sagt. De mange som var møtt frem lyttet henført og tause mens Livingstone vitnet om sin trofasthet mot Gud og det liv som ble gitt til å følge Jesus 100 prosent.

Når verden får se levende eksempler på virkelig tro og etterfølgelse blir det stille.

Jeg tenker ofte på hva Paulus gikk igjennom:

"Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem gager fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt hudstrøket, en gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser - i fare på elever, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. Foruten alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene." (2.Kor 11,23-28)

Det koster å være en sann og radikal etterfølger av Jesus. Det koster faktisk alt.