Er er tredje del av intervjuet med Dallas Willard (bildet). De to andre delene ble publisert mandag den 9. mai og tirsdag 10.mai:
Hvilken rolle spiller pastoren i den åndelige formasjonen?
Willard: Pastoren er læreren. Om du ivrer etter åndelig formasjon, så må forkynneren forplikte seg på dette - du kan ikke pløye rundt talerstolen. Gang på gang vil du se ett eller to medlemmer av en menighet som blir veldig interessert i dette, men hvis den personen som står for forkynnelsen, ikke har gitt seg helt til dette, så vil det ikke slå rot i menigheten.
Jeg kan fortelle deg at dette som har med åndelig formering å gjøre vil blomstre i en hver menighet dersom pastoren tar ledelsen, forstår evangeliet om Guds rike, forkynner det og deretter veileder folk i deres åndelige liv.
Zander: Det er skjult en stor landmine i dette for pastorene. Hvis de gjør det Dallas antyder, vil noen i menigheten tro de har blitt kjetterske. Det vil være en følelsesmessig reaksjon, fordi vi er i ferd med å snu det vi alltid har forkynt opp ned. Evangeliet handler ikke bare om tilgivelse, slik at vi kan komme til himmelen. Dette må gjøres veldig klokt.
Så hvordan skal en pastor introdusere disse ideene uten å bli beskyldt for å være vranglærer?
Zander: Jeg ville starte med med de ansatte og eldsterådet først. Evangeliet er som et frø. Det blir plantet og det vokser sakte. Vi må ta den tid dette trenger og vi må være tålmodige.
Dallas: En pastor må finne andre pastorer og de må snakke ærlig sammen om dette arbeidet. Og han bør fokusere sin forkynnelse på evangeliene. Han bør begynne å forkynne det Jesus forkynte. Jeg ville ha planlagt å bruke to år bare med å forkynne fra evangeliene.
Husk at det evangeliet som Jesus kom med er det kraftigste som noen gang har rammet verden. Hvis du forkynner det Han forkynte, så vil du oppdage at ting begynner å skje rundt deg. Og du vil finne folk som begynner å stille de rette spørsmålene: Hva med denne velsignelsen som vi skal lyse over dem som forbanner oss? Hva med å elske våre fiender? Kan vi virkelig gjøre det?
(fortsettes)
Viser innlegg med etiketten Dieter Zander. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dieter Zander. Vis alle innlegg
torsdag, mai 12, 2016
tirsdag, mai 10, 2016
Hvorfor ser ikke kristne mer ut som Kristus? Del 2
Her er andre del av intervjuet med Dallas Willard (bildet). Første del ble publisert i går:
Så, en viktig del av den åndelige formasjonen er å forstå evangeliet. Kan du definere hvordan du forstår evangeliet nå?
Willard: Tre ord: Stol på Jesus. Stol på Ham for alt, ikke bare når det gjelder det som skjer når du dør. Det å stole på Jesus og det å bli Hans disippel er en og samme ting. Jeg liker veldig godt ordet 'lærling', fordi det ordet betyr at jeg er sammen med Jesus og lærer å gjøre det Han gjorde. Ser du nærmere på disiplene, så var det akkurat det de gjorde. De på på Jesus og lyttet til Ham, og så sa Han: 'Nå skal dere gjøre det!'
Zander: Vi startet en husmenighet i San Francisco, og vi begynte med å stille spørmålet: Hva er evangeliet? Vi brukte måneder bare på å forstå det og leve det. Jeg husker godt den kvelden da lyset gikk opp for en ung kvinne. Hun sa: 'Det betyr at Gud har del i hele mitt liv. Og Han ønsker å forvandle hvert aspekt av det.' Hun grep evangeliet!
Hvilken innflytelse har dette perspektivet på hvordan pastorer leder?
Zander: Jeg må spørre meg selv: Stoler jeg på Jesus? Stoler jeg på Jesus når det gjelder denne menigheten? Som pastorer er vi blitt opplært til å stole på eksperter som kan hjelpe oss til å bygge menigheten. Hvis vi virkelig stoler på Jesus, kanskje vi da skulle begynne med å søke Hans veier før vi kjøper den aller siste boken i kirkevekst? Jesus sa: 'Jeg vil bygge min menighet.' Kanskje vi trenger å trekke oss tilbake i fem dager og spørre: 'Jesus, hva vil du at jeg skal gjøre?' Og så lære og lytte og adlyde.
Willard: Pastorer trenger å redefinere suksess. Den populære modellen for suksess involverer ABC'en: Deltagelse, bygninger og penger. I stedet for å telle kristne, skulle vi veie dem. Vi veier dem ved å fokusere på det aller viktigste sidene ved vekst: kjærlighet, glede, fred, utholdenhet, mildhet, godhet, vennlighet, osv. Frukt som modnes ved å holde seg til evangeliet og Guds rike.
Hva blokkerer menighetsledere fra å bevege seg i denne retningen?
Zander: Vi har akseptert et begrenset evangelium så lenge nå at folk tror ikke at en livsforvanlende endring er mulig. Hele konseptet med åndelig formasjon begynner med spørmålet: Hva er mulig? Folk vil leve opp til eller ned til sin tro.
Det menighetslivet vi opplever akkurat nå er bare en refleksjon av hva vi tror er mulig.
Vi trenger å spørre, hva er mulig når et menneskelig liv trer inn Guds rike med Jesus som deres lærer? Kan vi erfare det som Hans lærlinger gjorde for 2000 år siden? Det er ingenting i Skriften som tilsier at vi ikke kan gjøre det. Vi trenger å overvinne vår vantro.
(fortsettes)
Så, en viktig del av den åndelige formasjonen er å forstå evangeliet. Kan du definere hvordan du forstår evangeliet nå?
Willard: Tre ord: Stol på Jesus. Stol på Ham for alt, ikke bare når det gjelder det som skjer når du dør. Det å stole på Jesus og det å bli Hans disippel er en og samme ting. Jeg liker veldig godt ordet 'lærling', fordi det ordet betyr at jeg er sammen med Jesus og lærer å gjøre det Han gjorde. Ser du nærmere på disiplene, så var det akkurat det de gjorde. De på på Jesus og lyttet til Ham, og så sa Han: 'Nå skal dere gjøre det!'
Zander: Vi startet en husmenighet i San Francisco, og vi begynte med å stille spørmålet: Hva er evangeliet? Vi brukte måneder bare på å forstå det og leve det. Jeg husker godt den kvelden da lyset gikk opp for en ung kvinne. Hun sa: 'Det betyr at Gud har del i hele mitt liv. Og Han ønsker å forvandle hvert aspekt av det.' Hun grep evangeliet!
Hvilken innflytelse har dette perspektivet på hvordan pastorer leder?
Zander: Jeg må spørre meg selv: Stoler jeg på Jesus? Stoler jeg på Jesus når det gjelder denne menigheten? Som pastorer er vi blitt opplært til å stole på eksperter som kan hjelpe oss til å bygge menigheten. Hvis vi virkelig stoler på Jesus, kanskje vi da skulle begynne med å søke Hans veier før vi kjøper den aller siste boken i kirkevekst? Jesus sa: 'Jeg vil bygge min menighet.' Kanskje vi trenger å trekke oss tilbake i fem dager og spørre: 'Jesus, hva vil du at jeg skal gjøre?' Og så lære og lytte og adlyde.
Willard: Pastorer trenger å redefinere suksess. Den populære modellen for suksess involverer ABC'en: Deltagelse, bygninger og penger. I stedet for å telle kristne, skulle vi veie dem. Vi veier dem ved å fokusere på det aller viktigste sidene ved vekst: kjærlighet, glede, fred, utholdenhet, mildhet, godhet, vennlighet, osv. Frukt som modnes ved å holde seg til evangeliet og Guds rike.
Hva blokkerer menighetsledere fra å bevege seg i denne retningen?
Zander: Vi har akseptert et begrenset evangelium så lenge nå at folk tror ikke at en livsforvanlende endring er mulig. Hele konseptet med åndelig formasjon begynner med spørmålet: Hva er mulig? Folk vil leve opp til eller ned til sin tro.
Det menighetslivet vi opplever akkurat nå er bare en refleksjon av hva vi tror er mulig.
Vi trenger å spørre, hva er mulig når et menneskelig liv trer inn Guds rike med Jesus som deres lærer? Kan vi erfare det som Hans lærlinger gjorde for 2000 år siden? Det er ingenting i Skriften som tilsier at vi ikke kan gjøre det. Vi trenger å overvinne vår vantro.
(fortsettes)
mandag, mai 09, 2016
Hvorfor ser ikke kristne mer ut som Kristus? Del 1
Dallas Willard (bildet), som døde i 2013, har betydd mye for meg. Det er ulike årsaker til dette. En av dem er at vi står i samme kirkelige tradisjon. Willard var ordinert pastor hos Sørstatsbaptistene, jeg hos Det norske baptistsamfunn. Han var som jeg er opptatt av det indre bønnens liv, av stillhetens betydning, av de åndelige disipliner, av kontemplasjon. Og - som i denne artikkelen: den åndelige veiledningen.
Vi 'kurses' jo i alt mulig. Det er visst bare det kristne livet vi skal klare selv! Da overlates vi til vårt eget forgodtbefinnende!
Dallas Willard avdekker for oss at det er komplett umulig å tro på Kristus uten samtidig å være Hans disippel. Og i en av sine bøker legger han vekt på at 'frelsen er et liv', ikke en lære. I misjonsbefalingen her det jo:
"gjør alle folkeslag til disipler..." (Matt 28,19)
Artikkelen du er i ferd med å lese er et intervju som Dieter Zander hadde med Dallas Willard. Det ble offentliggjort i Leadership Journal. Her er mitt forsøk på å oversette det. Om det blir hele intervjuet eller deler av det får tiden vise:
Hva er åndelig formasjon? Og hvordan driver en menighet med det? En professor og en pastor diskuterer det nye språket for det å gjøre disipler.
Over inngangen til filosofi-avdelingen ved Univeristy of Southern California, hvor Dallas Willard har undervist de siste 40 årene, står det en statue av Diogenes. Denne filosofen fra det fjerde århundre før Kristus ble kjent fordi han gikk gjennom gatene i Athen i fullt dagslys bærende på en lysende lampe. Han søkte etter en ærlig mann. For noen av Diogenes en galning; for andre en provokativ åpenbarer av sannheten.
Willard's ideer lokker fram lignende reaksjoner i dag. Hans bøker om åndelig formasjon har fungert som et slags åndelig fyrlys eller sjømerke for de som søker en bedre forståelse av Guds rike. Til de som tror at kirkens budskap ikke krever noen endring eller justering, oppfattes nok Willard som en tåpe, som bærer et lys der det ikke er nødvendig.
Willard appellerer derimot til de som er hjemsøkt av spørsmålet: Hvorfor ser ikke kristne mer ut som Kristus? Til de som er plaget av skilsmissestatistikken, materialismen, de seksuelle promiskuiteten, rasismen, de fysiske mishandlingen. Amerikanske kristne oppfører seg ikke annerledes enn kulturen rundt dem.
Når forstod du at tjenesten, slik du kjente den, ikke fungerte?
Willard: I den tradisjonen jeg representerer har omvendelsen vært svært viktig, men fordi livene sjeldent forandret, hadde vi også vekkelsesmøter hvor mennesker kunne gi sine liv på nytt til Kristus - noe de gjorde ofte. Som pastor la jeg merke til dette, og jeg oppdaget at jeg virkelig ikke hadde noe jeg kunne hjelpe disse menneskene med. Alt jeg kunne si var at jeg håpet de virkelig mente det denne gangen, eller andre dumme ting.
Vekkelsesmøtene endret ikke på dette problemet, slik heller ikke konferansene gjør det i dag. Om du studerer livene til mennesker som vanligvis sees på som hellige personer, så ville du finne ut at forvandlingen de erfarte aldri skjedde i forbindelse med et enkelt møte
I de få årene jeg arbeidet som pastor, brukte jeg mye tid og energi på å få folk til å komme til kirken. Så begynte jeg å se på Jesus, og oppdaget at Han forsøkte å komme seg bort fra folk. Menneskene Jesus underviste opplevde virkelig forandring. I det jeg tilbrakte mer tid med å studere evangeliene, så jeg at Jesus kom og forkynte at himlenes rike var kommet nær. Jeg forsto at jeg ganske enkelt ikke forkynte det Han forkynte. Jeg hadde ikke forstått evangeliet.
Zander: Tidlig på 1990-tallet hadde jeg gitt meg helt hen til de søker-sensitive ideene. Jeg har motivert av antallet besøkende - å bryte 200-, 400- og 800-barrieren. Og ved Guds nåde brøt jeg dem. Underveis følte jeg det som om jeg promoterte en brosjyre for et sted jeg aldri hadde vært. Så leste jeg 'The Divine Conspiracy' av Dallas Willard og det gikk opp for meg at Jesus sa at Guds rike var kommet nær. Det er nå. Det er her. Guds nærvær er iblant oss, og vi kan erfare realitetene i dette Riket nå før vi dør. Det var ikke bare en brosjyre lenger. Det var en epifani - åpenbaring.
(fortsettes)
Vi 'kurses' jo i alt mulig. Det er visst bare det kristne livet vi skal klare selv! Da overlates vi til vårt eget forgodtbefinnende!
Dallas Willard avdekker for oss at det er komplett umulig å tro på Kristus uten samtidig å være Hans disippel. Og i en av sine bøker legger han vekt på at 'frelsen er et liv', ikke en lære. I misjonsbefalingen her det jo:
"gjør alle folkeslag til disipler..." (Matt 28,19)
Artikkelen du er i ferd med å lese er et intervju som Dieter Zander hadde med Dallas Willard. Det ble offentliggjort i Leadership Journal. Her er mitt forsøk på å oversette det. Om det blir hele intervjuet eller deler av det får tiden vise:
Hva er åndelig formasjon? Og hvordan driver en menighet med det? En professor og en pastor diskuterer det nye språket for det å gjøre disipler.
Over inngangen til filosofi-avdelingen ved Univeristy of Southern California, hvor Dallas Willard har undervist de siste 40 årene, står det en statue av Diogenes. Denne filosofen fra det fjerde århundre før Kristus ble kjent fordi han gikk gjennom gatene i Athen i fullt dagslys bærende på en lysende lampe. Han søkte etter en ærlig mann. For noen av Diogenes en galning; for andre en provokativ åpenbarer av sannheten.
Willard's ideer lokker fram lignende reaksjoner i dag. Hans bøker om åndelig formasjon har fungert som et slags åndelig fyrlys eller sjømerke for de som søker en bedre forståelse av Guds rike. Til de som tror at kirkens budskap ikke krever noen endring eller justering, oppfattes nok Willard som en tåpe, som bærer et lys der det ikke er nødvendig.
Willard appellerer derimot til de som er hjemsøkt av spørsmålet: Hvorfor ser ikke kristne mer ut som Kristus? Til de som er plaget av skilsmissestatistikken, materialismen, de seksuelle promiskuiteten, rasismen, de fysiske mishandlingen. Amerikanske kristne oppfører seg ikke annerledes enn kulturen rundt dem.
Når forstod du at tjenesten, slik du kjente den, ikke fungerte?
Willard: I den tradisjonen jeg representerer har omvendelsen vært svært viktig, men fordi livene sjeldent forandret, hadde vi også vekkelsesmøter hvor mennesker kunne gi sine liv på nytt til Kristus - noe de gjorde ofte. Som pastor la jeg merke til dette, og jeg oppdaget at jeg virkelig ikke hadde noe jeg kunne hjelpe disse menneskene med. Alt jeg kunne si var at jeg håpet de virkelig mente det denne gangen, eller andre dumme ting.
Vekkelsesmøtene endret ikke på dette problemet, slik heller ikke konferansene gjør det i dag. Om du studerer livene til mennesker som vanligvis sees på som hellige personer, så ville du finne ut at forvandlingen de erfarte aldri skjedde i forbindelse med et enkelt møte
I de få årene jeg arbeidet som pastor, brukte jeg mye tid og energi på å få folk til å komme til kirken. Så begynte jeg å se på Jesus, og oppdaget at Han forsøkte å komme seg bort fra folk. Menneskene Jesus underviste opplevde virkelig forandring. I det jeg tilbrakte mer tid med å studere evangeliene, så jeg at Jesus kom og forkynte at himlenes rike var kommet nær. Jeg forsto at jeg ganske enkelt ikke forkynte det Han forkynte. Jeg hadde ikke forstått evangeliet.
Zander: Tidlig på 1990-tallet hadde jeg gitt meg helt hen til de søker-sensitive ideene. Jeg har motivert av antallet besøkende - å bryte 200-, 400- og 800-barrieren. Og ved Guds nåde brøt jeg dem. Underveis følte jeg det som om jeg promoterte en brosjyre for et sted jeg aldri hadde vært. Så leste jeg 'The Divine Conspiracy' av Dallas Willard og det gikk opp for meg at Jesus sa at Guds rike var kommet nær. Det er nå. Det er her. Guds nærvær er iblant oss, og vi kan erfare realitetene i dette Riket nå før vi dør. Det var ikke bare en brosjyre lenger. Det var en epifani - åpenbaring.
(fortsettes)
Abonner på:
Innlegg (Atom)


