Under og tegn i John Wesley's liv og tjeneste, del 2

Her følger nok et lite glimt fra John Wesleys liv og tjeneste. Fra han dagbok:

'Mandag 1.januar 1739 var Mr.Hall, Kinchin, Ingham, Whitefield, Hutchins og broren min Charles til stede på kjærlighetsfesten i Fetter Lane (bildet), sammen med rundt 60n andre brødre.

Klokken tre om morgenen mens vi fortsatt ba, falt Guds kraft over oss på mektig vis. Mange ropte ut av glede, og andre falt i bakken. Så snart vi hadde summet oss den sterke ærefrykten og forundringen over Guds nærvær vi hadde opplevd, stemte vi i med en stemme:

Vi priser deg, O Gud, vi erkjenner at Du er Herre.'

fortsettes

Kjærlighetsfesten i Fetter Lane var arnestedet for en gjennomgripende vekkelse

Det må ha vært et forunderlig møte som fant sted for ganske nøyaktig 270 år siden, 1.nyttårsdag i 1739, i London. Møtet er blitt kalt 'Kjærlighetsfesten i Fetter Lane". Til stede var 60 moravianere, sammen med syv Oxford metodister: George Whitefield (bildet), Charles Wesley, Wesley Hall, Benjamin Ingham, Charles Kinchin og Richard Hutchins - alle ordinerte prester i Den anglikanske kirke.

Men før jeg forteller om det som skjedde i Fetter Lane, la oss gå 12 tilbake i tiden, til søndag 10.august 1727, til byen Herrnhut. Mens pastor Rothe holdt et møte i denne byen beliggende i Sachsen, følte han seg overveldet "av en vidunderlig og uimotståelig kraft fra Herren selv og sank sammen i støvet foran Gud, og med ham alle som var samlet på dette stedet, i en overveldende glede. De fortsatte på denne måten til midnatt, i det de bad og sang, gråt og påkalte Gud." (John Greenfield: Power from on High. Memorial Days of the Renewed Moravian Church, side 24)

Gud var i ferd med å reise opp en mektig vekkelse født i bønn. Johathan Goforth, den legendariske pionermisjonæren i Kina, som selv fikk stå i sterke vekkelser, karakteriserer den moravianske vekkelsen slik:

"Kanskje ingen Åndens bevegelse siden pinsefestens dag har produsert slike vidtfavnende resultater som den moravianske vekkelsen i det 18 århundre." (Jonathan Goforth: By My Spirit, side 9)

Nå skjer det igjen. En gruppe moravianere er i London, og møter hellighetsbevegelsens representanter. Om dette møtet skriver John Wesley i sine dagbøker:

"Omkring klokka tre om morgenen mens vi fortsatte i kontinuerlig samstemt bønn, kom Guds kraft mektig over oss. Mange gråt i stor glede, og mange sank sammen på gulvet. Når vi så kom oss litt etter ærefrykten og henrykkelsen til Hans Majestet, brøt vi ut med en stemme: Vi priser Deg, Å Gud, vi anerkjenner at Du er Herren."

Når jeg leser slikt som dette, stiger det en bønn i meg: Herre, gjør det igjen. Ikke en reprise, men møt oss mektig, forvandle oss - vi trenger desperat en berøring av Deg, vi trenger mer enn noensinne vekkelse.

I dag tenker jeg på disse ordene fra Hebreerbrevet:

"Se, til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, da er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra himlene. Hans røst rystet jorden deen gang. Men nå har Han lovt og sagt: 'Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også Himmelen.' Dette: 'Enda en gang' gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,25-29)