Tidligere erkebiskop Rowan Williams nevner den hellige Benedikt av Nursia (480-547) og hans berømte klosterregel i hans bok: 'Et hellig liv'. Williams viser til et bilde Benedikt benytter seg av i sin regel: at klosterfellesskapet ligner et verksted, her i min oversettelse: "Det er et sted der vi anvender spesielle verktøy", skriver Williams og legger til: "som vi har lånt av Kristus og som vi forventes å bli gitt tilbake på dommens dag, når vi tar imot vår lønn."
"Ordvalget", skriver Rowan Williams, "fremtvinger bildet av et landskap i svart-hvitt, en grå himmel, en steinmur: verktøyet er slitt av flittig bruk, skikkelig laget med jevne mellomrom og hentet frem fra sin hylle hver morgen og til slutt blir hengende der for godt når trettheten og alderen får sin rett. Et hellig liv er et liv der vi lærer oss til å håndtere aker og ting, metodisk og selvforglemmende..."
Det den tidligere erkebiskopen og den hellige Benedikt beskriver er den gode vanen, den gode rytmen. Den må ikke foraktes eller undervurderes.
'Øvelse gjør mester', har jeg lært. Jeg øver meg i å lytte, i stillheten, foran Kristi ansikt, gjennom Bibelen, bønnen, den åndelige lesningen, som ikke handler så mye om hvor mye jeg leser, men mer om hva jeg leser og hvordan jeg leser. De hellige pausene, den hellige hvilen.
Resultat: en slitt Bibel med tåremerker, slitte knær, glede i hjertet og fred i sinnet.
