Jeg våger den påstanden at det er spørsmålet om kvinnelige prester som satte i gang snøballen, som i dag har ført til at det ene menighet etter den andre har forlatt bibelsk lære. For om det er slik at Guds ord ikke lenger gjelder på et spørsmål, så er det fritt frem for å endre det meste i Guds ord.
Så er tiden kommet til at svensk pinsebevegelse forlater Det nye testamentes klare undervisning om at tjenesten som eldste og tilsynsmenn i en menighet er forbeholdt menn. Pinsekirken i Jønkjøping (det store bildet) har foreslått å kalle Chatrine Carlson (lille bildet) til menighetens nye pastor. I såfall blir hun den første til å lede en så stor pinsemenighet. Denne pinsemenigheten er Sveriges tredje største med 2500 medlemmer.
Jeg kjenner ikke Chatrine Carlson, bare så det er sagt. Hun er sikkert en flott og dyktig person. Men det er ikke det denne saken dreier seg om. Den handler om man skal ta Guds ord på alvor. For dette handler om noe mye mer. Det handler om Guds skaperordning, og det handler om det underordningsprinsipp som finnes i denne Guds skaperordning. Det medfører et stort alvor å forlate dette, til fordel for menneskeskapte ordninger og moderne trender.
Jeg gir de liberale homotilhengerne rett i dette: Når dere sier at det er ok med kvinnelige prester, enda det står klart og tydelig i Skriften at denne tjenesten er forbeholdt menn, hvordan kan dere da si at vi ikke kan se annerledes på homofili? Eller når dere tillater at pastorer skiller seg, og gifter seg på nytt, hvorfor kan ikke da homofile gifte seg?
Med andre ord: Når man bryter en ting i Bibelen, og endrer praksis, hvordan skal man da kunne forsvare at man ikke kan bryte og endre noe annet?
Det vi ser i Sverige, vil vi også snart se i Norge. Norske pinsemenigheter vil følge opp.
Er det så underlig at mange mennesker, som ønsker å følge Herren Jesus og forbli trofaste mot Hans ord, forlater sin menighet og de frikirkelige sammenhengene og søker seg til sammenhenger som ikke endres av tidens moteretninger?
