Makarios Egypteren fikk stor betydning for Johann Arndt og John Wesley

I dag feirer de som følger den Økumeniske kalenderen for kommuniteten på Bjärka Säby minnedagen om den hellige Makarios Egypteren. Han er også kjent som Makarios den eldre, Makarios den store eller betegnende nok: Ørkenens lampe.

Han ble født i Øvre Egypt i år 300 og levde til han var 91 år. Makarios ble født i landsbyen Shabsheer. Ganske ung ble Makarios tvunget av sine foreldre til å gifte seg. Han lot som om han var blitt syk, og ba sine foreldre om å få reise ut i ørkenen for å hvile. Når han vendte tilbake var hans kommende brud død, og rett etter døde også hans foreldre. Arven etter dem delte han ut til de fattige. Når de som bodde i landsbyen så dette tok de ham med til biskop Ashmoun, som ordinerte ham til prest.

En tid etter ble han anklaget for å ha gjort en kvinne gravid. Makarios forsøkte ikke å forsvare seg selv, enda det ikke var noe sant i anklagene mot ham. Når kvinnen skulle føde oppstod det komplikasjoner, og kvinnen klarte ikke å føde barnet frem før hun bekjente at hun hadde løyet om at Makarios var far til barnet og at Makarios var uskyldig i anklagene hun hadde rettet mot ham. Etter dette trakk Makarios seg tilbake i ørkenen, til Nitrian.

Det er mens han er her i ørkenen at han oppsøker Antionius den store, og lærer av ham om det monastiske livet. Når han returnerte til Sketis øst for Nilen i en alder av 40 år, ledet han en monastisk kommunitet resten av sitt liv.

I sine Femti homilier undestreket han kraftig Den Hellige Ånds betydning i det kristne liv; disse kom til å få stor innflytelse på Simeon den nye Teologen på 900-tallet og på Johann Arndt og John Wesley på 1600- og 1700-tallet. Han blir sett på som grunnleggeren av det berømte Makariosklosteret, som i nyere tid er blitt restaurert av fader Matta al-Miskin, eller Matteus den fattige.

En virkelig kristen

Jeg kom over noen vakre russiske malerier i dag, og dette bildet av en russisk munk i bønn, måtte jeg bare gi videre til dere. Mens jeg så på dette maleriet - som er en bønn i seg selv - kom jeg til å tenke på noe den hellige Makarios skriver i sine åndelige homilier. Disse homiliene har fått stor betydning for så mange. Alle, fra Gregorios av Nyssa og Symeon den nye teologen til Arndt og Wesley, fra middelalderens fransiskanere til russiske staretser, fra senantikkens syriske munker til vår tids søkere og pilegrimer, alle har de drukket av denne rene kilden. Her er hva Makarios skriver om "en virkelig kristen":

Gull er lett å finne, men perler og edelstener til en kongekrone er sjeldne. Mange ganger finner man ikke noen som passer. De kristne dannes til å inngå i Kristi krone for at deres sjeler skal få fellesskap med de hellige. Ære til Ham som har elsket denne sjel så mye, som har lidd for den og oppvekket den fra de døde. Lik et slør lå over ansiktet til Moses slik at folket ikke kunne se på hans ansikt så ligger også nå et slør over ditt hjerte. (2.Kor 3,13 og v.15) så du ikke skal se Guds herlighet.

Når den tas bort skal Han vise seg og stråle frem for de kristne og for dem som elsker og søker Ham i sannhet slik om Han sier: "Jeg skal åpenbare meg for ham ... og han Min bolig hos ham." (Joh 14,21 og v.23)

La oss med iver komme til den trofaste Kristus for å få del i løftet og i den nye pakt som Herren innviet gjennom korset og døden, da Han brøt i stykker dødsrikets og syndens porter, førte ut de trofaste sjelene og gav dem Hjelperen i deres indre og førte dem inn i sitt rike. Vi skal også regjere sammen med Ham i Hans by Jerusalem, den himmelske kirken og de hellige englenes kor. De brødre som har øvd i lang tid og bestått prøven kan hjelpe de uerfarne.

Et splittet hjerte

Jeg holder for tiden på med å lese en samling homilier av den hellige Makarios den eldre (se ikonet), som levde mellom 300-390 e.Kr. Han kom fra Egypt, og levde i Sketis øst for Nilen. I sine Femti homilier understreker han kraftig Den Hellige Ånds betydning i det kristne liv; disse kom til å få stor innflytelse på Simeon den nye Teologen på 900-tallet og på Johann Arndt og John Wesley på 1600-1700 tallet. Han blir sett på som grunnleggeren av det berømte Makarios-klosteret, som i nyere tid er blitt restaurert av den nå avdøde abba Matta al-Miskin, eller Matteus den fattige som navnet hans betyr. Lesningen av den hellige Makarios er både inspirerende og utfordrende, samtidig som den er en invitasjon til å leve Åndens nyskapende liv. Her følger noe den hellige Makarios har skrevet:

Hvordan er det mulig at synden og nåden kan bo i det samme hjerte, som om det var to hjerter?

Bildet av en ild kan hjelpe oss. Dersom du har en ild under et kar og legger litt ved på den, flammer ilden opp og vannet i karet blir oppvarmet og koker. Men hvis du glemmer å legge ved på ilden, dør den langsomt.

I våre hjerter brenner nådens himmelske ild. Hvis vi ber og mediterer over Kristi kjærlighet, legger vi ved på ilden og vårt hjerte brenner av lengsel etter Gud.

Hvis vi derimot forsømmer det og vender oss mot verdslige sysler, tar disse overhånd og plager oss.

Men når hjertet minnes den fred det tidligere har smakt, begynner det å angre; på ny vender det seg mot Gud. På den ene side blir vi ført nærmere freden, på den annen side søker vi den ivrig i bønnen. Det er som å opptenne en ild som varmer våre hjerter.

Hjertets kar er meget dypt, så dypt at Bibelen sier at Gud utforsker dets avgrunn. Dersom et menneske avviker fra Guds buds vei, stiller det seg under syndens makt. Og ettersom hjertets avgrunn av dyp, trenger synden rett ned i den for å ta det helt i besittelse. Derfor må også nåden, langsomt, senke seg ned i hjertets dyp.