Kristuslikhet - hvem har hatt varig innvirkning på våre liv?

Jim White (bildet), som sammen med sin kone Jeri, for tiden arbeider som misjonærer i Øst-Asia, arbeidet i mange år for Navigatørene. I den sammenhengen forteller han en historie som har rørt meg djupt.

På et Universitet et sted i USA traff han en dag en student som han kom i snakk med. Etterhvert som de ble kjent fortalte den unge mannen at han var vokst opp i et kristent hjem. Han snakket med Jim White om det som opptok en student i hans alder, men da White spurte ham: "Dan, hva er målet med livet ditt", fikk han et uvanlig svar:

"Jeg vil bli lik faren min!"

"Du mener at du vil bli ingeniør som din far," sa Jim White.

"Nei," svarte Dan og så så han Jim White rett inn i øynene og sa: "Jeg vil være som kristen slik faren min!"

Det var ikke noe Jim White vanligvis hørte, så han spurte videre: "Mener du at faren din er en virkelig kristen?" Og Dan svarte: "Den største kristne i hele verden!" Så la han til: "Det er kanskje en overdrivelse, for jeg kjenner jo ikke alle kristne i hele verden. Men blant de jeg kjenner så er faren min den største."

Jim White ble interessert i å vite mer om Dans far, og Dan fortalte episoder fra farens liv for å begrunne hvorfor hans far var den største kristne han kjente. Skulle man trekke ut det som skilte faren fra andre kristne i Dans øyne var det dette: Farens Kristuslikhet!

Litt av et vitnesbyrd om levd kristenliv!

Apostelen Paulus skriver dette til den kristne forsamlingen i Rom:

"For dem som Han kjente på forhåndm dem har Han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at Han skulle være den førstefødte blant mange søsken." (Rom 8,29)

Dette er jo en av årsakene til at Gud sendte Jesus til verden! For at vi skulle bli lik Hans Sønn.

Jim White forteller også en annen historie, om da han og kona hans ventet på middagserveringen på en restaurant. Det varte en stund før kelneren kom med maten, så Jim sa til Jeri: Kan vi ikke bruke tiden til å sette opp en liste med navn på mennesker som har hatt størst innflytelse på våre liv.

Jim og Jeri kom opp med åtte navn på menn og kvinner som hadde hatt stor betydning i deres liv. Jeg har satt meg ned for å skrive en slik liste for meg selv.

Hva med deg? Hvem er dine forbilder? Hvem har influert ditt liv på en sterk og vedvarende måte. Våger du å dele den med bloggens lesere. Det kunne blitt veldig interessant.

Forutinntatte meninger hindrer oss i å nå muslimene med evangeliet

Forutinntatte meninger og islamfrykt lammer mange kristne fra å være frimodige vitner om Jesus overfor sine muslimske venner. Det hevder Dr. Nabeel T. Jabbour (bildet), født i Syria og vokst opp i Libanon. I 15 år levde han sammen med sin familie i Egypt, før han flyttet til USA. Mens jeg var i Oslo onsdag kom jeg over hans bok: "The Crescent through the eyes of the Cross." Akkurat denne boken skulle jeg ønske noen kunne påta seg å oversette til norsk så raskt som mulig. For dette er en bok vår tid trenger! "Den kristne kirke må forstå at Jesus døde for muslimene," skriver Dr. Jabbour. Og det er så befriende å kunne lese en bok skrevet av en arabisk kristen! Å se verden med arabiske øyne gir andre perspektiver enn når vi ser verden gjennom vestlige, eller skal vi si norske øyne. Boken starter med et oppgjør med vår frykt for det fremmede, for så å la oss stifte bekjentskap med Ahmad og Fatima, riktignok fiktive personer, men med Dr. Jabbours personlige innsikt i islam og forholdene i den muslimske verden blir dette veldig troverdig. Vi stifter også bekjentskap med Ahmads far, og hensikten er å åpne våre øyne til å se mulighetene til å dele evangeliet med våre muslimske naboer.

Dr Nabeel T. Jabbour er fjerde generasjon kristen. Fra 1975 til 1990 arbeidet han og hans kone som misjonærer for Navigatørene i Egypt. Jabbour sier selv: "Så langt jeg vet går min families røtter helt tilbake til det første århundres kristne. Min tipp-oldefar hadde et møte med Kristus etter at han fikk et nytestamente av en amerikansk misjonær. I alle de landene i Midt-Østen hvor jeg har bodd - Syria, Libanon og Egypt - har jeg levd sammen med muslimer. Det var ikke noe hav som skilte oss. Jeg gikk på skole sammen med dem, jeg drev med sport sammen med dem."

1.september begynte Ramadan, muslimenes fastemåned. La oss benytte disse 30 dagene til fornyet bønn for den muslimske verden, og la oss be om at Gud åpner dører inn til hjertene til våre muslimske naboer. Mange av dem har drømmer om Kristus. Selv har jeg mange kurdiske venner, og ved noen anledninger har vi fått delt vårt vitnesbyrd med dem. Noen av disse er våre aller nærmeste venner, og jeg har lært veldig mye blant dem. Ikke minst om familietilhørighet, kjærlighet, respekt og ikke minst trofasthet.