Når demoniske horder slippes løs

Jeg kjenner en stor nød for Norge. Opprullingen av den store pedofili-ringen hvor så mange som 51 personer til nå er involvert, forteller meg at sterke demoniske krefter er sluppet løs i vårt land. Vi har åpnet opp for noe i dette landet, og vi får nå se ringvirkningene av dette. De 51 kommer fra alle samfunnslag og fra ulike kanter av landet. Ni forskjellige politidistrikter er involvert. Blant de siktede er en advokat, en politimann, flere ingeniører, en forskolelærer og en økonom. Flere av dem har små barn selv.

Når jeg hørte om denne saken ble jeg så sterkt minnet om 1.Mosebok kapittel 19. Der blir vi fortalt om englene som kommer til Sodoma. Det er ikke for ingenting at kapitlet innledes med følgende: 'De to englene kom til Sodoma om kvelden." Det var ikke bare kveld i Sodoma, men også i åndelig betydning. Byen var under demonisk innflytelse. Vi kjenner historien godt: alle byens menn som kommer til Lots hus for å forgripe seg på de to englene. Da har Abraham trådt inn i inderlig bønn til byen, om å spare den. Men den lot seg ikke spare på grunn av at syndens mål var nådd. Byens innbyggere hadde overtrådt en grense og Guds vrede rammet byen og dens innbyggere.

Når jeg leste dette fikk jeg denne fornemmelsen, som om Herren selv talte til meg: Det er de samme demoniske kreftene som nå er sluppet løs i Norge og som manifesterer seg i opprullingen av denne pedofili-ringen.

Maken til råskap som nå avdekkes av politiet i Bergen skal vi lete lenge etter, i hvert fall her i Norge. Hva disse personene har planlagt mot babyer og små barn er uhyrligheter som nesten ikke kan nevnes. Det er all grunn til å takke Bergenspolitiet for fremragende politiarbeid, og det er grunn til å be Norges forbedere om å be for disse politietterforskerne om at de skal lykkes i sitt arbeid og mørkets rike skal avsløres av lyset.

Vi trenger virkelig å be for Norge i disse dager. Det som nå avdekkes av politiet i Bergen bør være en vekker for oss alle om vi har en motstander, som går rundt som en brølende løve, som går rundt for å se hvem han kan oppsluke. La oss be for Norge, la oss be for våre grenser, både de geografiske og de åndelige. La oss be om at alle fiendens planer for denne nasjonen og de som bor der skal avsløres og tilintetgjøres.

Det perverterte Norge

I kjølvannet av nok en avsløring av en barnepornoring i Norge, skriver Aftenposten lørdag om at siden Kripos og Telenor opprettet sitt barnepornofilter for fire -4 - år siden er (hold deg fast) 13 millioner firehundretusen søk etter barneporno stanset! Det tilsvarer 382 slike søk hver eneste time. Og tallene sier ingenting om søk fra PC'er som ikke er svartelistet. Stans litt ved det tallet en gang til: 13.400.000. Det er så høyt at vi makter vel knapt å ta det inn over oss. Likevel sier det noe om resultatene av at vi har åpnet landet vårt for en horde av urene demoner. Gjennom noen år har vi stadig flyttet grensesteiner, og Norge ligger tilbake med brukket moralsk rygg. De som har reist seg mot denne utviklingen er blitt ledd av, kalt mørkmenn, moralens voktere. De er blitt motsagt av den selvutnevnte intelligensiaen, av den politisk korrekte eliten. Og av tydelige press- og kampgrupper for fri og pervertert sex. Midt oppe i dette, la oss minne om tallet: 13.400.000 søk etter sexbilder av barn. 382 søk i timen. Hvor? I USA? England? I NORGE!

I Norge finnes det en forfatter som heter Rune Belsvik. Han har skrevet en barnebok som forteller om sex mellom småbarn. De politisk korrekte kaller selvsagt boken for kunst. Som om kunst ikke kan vurderes og bør vurderes etisk. Selv mener Belsvik i VG 26. oktober at han ikke vil provosere og sier at han ser på "barnelitteratur som kunst og ikke et pedagogisk verktøy." Det han vil er å "skildre korleis barn sine naturlege lyster kan te seg i møte med til dømes eit pornoblad" (Dagbladet 10. september). Jeg undres; når skal barn få lov til å være barn? Og få lese om slikt barn er opptatt av? Boka til Belsvik hanlder indirekte om voknes seksualitet. Her gis det klare sexinstruksjoner til usikre Jolver som straks adlyder.

På fredag hadde TV-Norge litt av en meny å varte opp med. I forbindelse med forhåndsreklamen i dagene forut for fredag fikk vi vite at denne fredagen skulle det handle om sex. Hva TV-kanalen ikke sa er at "vi trenger penger for å drive kanalen vår og sex selger". Denne kvelden ble det sendt "En callgirls dagbok" som er en britisk dramaserie i åtte episoder, og etterpå "Satisfaction" en serie i 10 episoder. Det er vel få som tror at disse to seriene tar opp den harde og tøffe virkeligheten og bakgrunnen til disse jentene.

Men vi skal underholdes og tilfredstilles, og behovet er umettelig. Dessverre er det ikke lenger så mange som ser sammenhenger. Fra den tiden jeg arbeidet som journalist ble det snakket mye om at lettere tilhengelighet til alkoholholdig drikke ville føre til at flere drakk seg fulle. Det ble på det mest bestemte avvist av de fremskrittsvennlige og liberale, godt hjulpet av Arbeiderpartiet. Etter hvert så man at salget av alkohol skjøt i været, men nå kunne man ikke finne årsaken. Det hadde i hvert fall ingen ting å gjøre med at man fikk kjøpt øl eller brennevin der man ikke fikk kjøpt det før! Og det hevder de fremdeles. Forstå det den som kan.

13.400.000 barnepornosøk. Er det tilfeldig også? Klarer vi heller ikke nå å se sammenhenger? Til sexreklame overalt, pornoblader og bilder av lettkledde personer hvor enn dine øyne måtte falle. Til medienes enorme påvirkningskraft, som målbevisst arbeider for å endre våre holdninger og vår etiske standard, til det verre.

Om Sodoma heter det i Den Hellige Skrift:

"Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær." (1.Mos 18,20)

At Gud kommer til å dømme Norge en dag, er det vel ingen tvil om. Men ennå kan vi unnfly. Til Jesus. Han redder fra dommen, om vi bekjenner vår synd, vender oss om fra den, og går Hans veier. I dagens Norge finnes det nok de som trenger å bli satt fri fra uren demonisk påvirkning. Det var ikke bare på Jesu tid at folk ble besatt av urene ånder.

Sodoma - når synden og ondskapen blir fullmoden, del 2

Jesu gjenkomst omtales hele 318 ganger i Det nye testamente. Det sier ikke så rent lite om den betydningen de nytestamentlige forfatterne vektlegger dette. Jesus selv, taler også mye om det faktum at Han vil komme tilbake en dag, og som jeg skrev i den forrige artikkelen bruker Han blant annet den ugudelige tilstanden i Sodoma som et tidstegn. Slik det var i Sodoma, slik skal det også være i vår verden før Han setter sine ben på Oljeberget i Jerusalem, og kommer tilbake med sine titusener av hellige. Apostelen Peter taler også om Sodoma i denne forbindelsen. Han skriver slik i 2.Pet 2,5-9: "Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden. Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. Derfor vet også Herren å utfri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalser! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter ..."


Den skamløse ferd som Peter her nevner sikter til de skamløse homoseksuelle handlingene som skjedde i Sodoma by, og den horden som forsøkte å få sin vilje med englene som oppholdt seg i Lot's hus. Sodoma var et sted preget av lovløse gjerninger. Og Lot - gudfryktig som han var, led under skamløsheten og lovløsheten. Ut fra denne syndens pøl måtte Lot reddes.


Debutboken til den profilerte svenske pinsehøvdingen, Lewi Pethrus, het: "Jesus kommer". Den utkom i november 1912, og med den startet Förlaget Filadelfia sin virksomhet. Det første kapitlet i denne boken heter: "I Lots dager", og her skriver Pethrus:


"Når Kristus bruker dette bildet med Sodoma og Lot, så anvender han det ikke for å belyse, hvordan en synder reddes ut av synden, men for å anskueliggjøre, hvordan han skal ta et folk ut av en store mengden av syndere, som skal finnes på jorden ved Hans gjenkomst." (Lewi Pethrus: Jesus kommer. Förlaget Filadelfia, 13'de opplaget, 1970 side 10)


Det er viktig å se også denne siden ved historien om Sodoma og Gomorra. Synden og ondskapen i disse byene var fullmoden, og dommen hang over dem. Men Gud hadde planlagt en redningsaksjon for byens rettferdige. 1.Mosebok kapitel 18 er vel et av de aller sterkeste eksemplene vi har på forbønnens tjeneste. Abraham identifiserer seg helt og holdent med de han ber for i Sodoma og Gomorra. Han trer fram for Herren og ber om nåde, og at Gud skal redde byens rettferdige menn og kvinner. Jeg blir så grepet av å lese ordene i vers 22: "Da vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. MEN ABRAHAM BLE FORTSATT STÅENDE FOR HERRENS ÅSYN. ABRAHAM TRÅDTE NÆRMERE ..."


Slik opptrer en sann forbeder. Han står for Guds åsyn, trer Gud nærmere, og taler en annens sak, ikke sin egen.

Og Gud hører. For Sodoma og Gomorra var det for sent. Syndens mål var nådd, men i disse to byene hadde Herren noen få som ikke hadde bøyd seg for onde ånders lærdommer, men tjente Den levende Gud. Slik er det også for oss. Vi bor også i syndefulle byer og steder, men Herren kaller sine ut. Han vil ikke at vi skal være en del av dette. Vi er kalt til å gå utenfor leiren, og lide med Ham. "Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer." (Hebr 13,12-14)


Vårt kall er ikke å være politisk korrekte. Vårt kall er å lyde Guds ord. Vårt kall er å bo midt i verden, men ikke å være en del av verdenssystemet. Jesus sa det jo så klart: "Mitt rike er ikke av denne verden". Vi har gått over fra mørke til Guds underfulle lys. Derfor må vi skille oss fra verdenssystemet, og bli en del av Guds annerledes rike.


(fortsettes)

Sodoma - når synden og ondskapen blir fullmoden, del 1

Det er Jesus selv som trekker frem det som skjedde med byene Sodoma og Gomorra, når Han skal beskrive tilstandene før sitt andre komme, sin gjenkomst. Vi kan lese om dette i Lukas 17, og for sammenhengens skyld leser vi fra vers 26: "Og slik det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle. På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også på den dag da Menneskesønnen åpenbares. På den dag må den som er oppe på taket og har sine ting inne i huset, ikke stige ned for å hente dem. Heller ikke må den som er ute på marken, vende hjem igjen. Kom Lots hustru i hu!" (tom v.32)


Hva var det med Sodoma og Gomorra siden Herren Jesus bruker dette som eksempel på tiden før sin gjenkomst? For å forstå hva Han mener må vi gå tilbake til 1.Mosebok hvor ødeleggelsen av disse to byene står omtalt. Hva var det med dem som gjorde at Guds vrede rammet dem?


Så vidt jeg kan se er 1.Mos 13 første gangen disse to byene omtales. Det skjer i forbindelse med at Herren gir løfteslandet til Abram og hans ætt. I den forbindelse velger Lot hele Jordansletten. Vi leser i 1.Mos 13,10 at "dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra."


Mens Abram, som skulle bli til Abraham, "ble boende i Kana'ans land", leser vi at "Lot tok sin bolig i byene på sletten, han flyttet sine telt så langt som til Sodoma." (v.12) Så i det neste verset får vi følgende opplysning om tilstandene i Sodoma. Det står så karakteristisk: "Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren." Vi finner den samme beskrivelsen noe senere i 1.Mosebok. Da kan vi lese følgende: "Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær." (1.Mos 18,20) Dette er Guds egen beskrivelse av Sodoma. Det skjer forferdelige ting her, som Jahve beskriver som synd, og av en slik karakter at Gud selv beskriver den som "umåtelig svær". Den er så svær at Gud bestemmer seg for å ødelegge byene.
Hvilken umåtelig stor synd er det Herren tenker på når Han sier dette? To skriftsteder hjelper oss til bedre å kunne forstå. Det ene er hentet fra 1.Mosebok, det andre hos profeten Esekiel.


I 1.Mos 19 leser vi om engler som kommer på besøk til Lot i Sodoma, og som skal føre Lot og hans familie ut, mens Guds vredesdom faller over byen. Lot ber de to englene innstendig om å bli med hjem til ham, og mens de er i hans hus kommer "mennene i Sodoma, unge og gamle," til Lots hus. Og det er ingen tvil om hva de var ute etter. I vers fem i dette kapitlet leser vi: "De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som kom til deg i natt? Før dem ut til oss SÅ VI KAN HA OMGANG MED DEM." Sodomas menn ville med andre ord ha seksuell omgang med de to englene. De må ha forvekslet de to englene som mennesker. Engler opptrer jo av og til i menneskelig skikkelse. Vi snakker altså om homoseksuell synd.


Men denne synd var en del av et større hele. Hos profeten Esekiel ser vi også en annen side av dette. Først skriver Esekiel om "Sodoma og hennes døtre" (Esek 16,46) og nevner da "deres avskyeligheter". En av de ting som er avskyelig i Herrens øyne er menn som ligger med menn. "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom." (3.Mos 18,22) "Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning." (3.Mos 20,13) Så når profeten Esekiel taler om Sodomas "avskyeligheter" så er det nok dette han tenker på.


Den andre synd han nevner som kjennetegner Sodoma er: overmot! "Se, dette er Sodomas, din søsteres misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre. Men den elendige og fattige hjalp hun ikke. De opphøyet seg og gjorde det som var en styggedom for mitt åsyn ..." (Esek 16,49-50)


Overmot og det å overse de fattige påkaller også Herrens vrede. Dette er altså de synder som Herren omtaler så svære, så svære at Han til slutt bestemmer seg for å utrydde Sodoma fra jordens overflate.


(fortsettes)