Dagen etter Stortingsvalget

Dagen etter valget kommer disse ordene klokkeklart til meg når jeg våkner: "... men vi forkynner Kristus". Det er vårt kall. Det var de førstne kristnes kall, og dette kallet har ikke forandret seg. Vi forkynner Hans død og Hans seierrike oppstandelse og himmelfart. Vi trøster, lindrer, gir mat til de som sulter, kler de nakne, besøker de syke og de fengslede og forkynner De gode nyhetene om Guds rike. Vi ber for alle i høye stillinger og for alle mennesker. Vi velsigner, og forbanner ikke. Vi har en Herre, og ingen annen. 

Et splittet kristenfolk som skjeller hverandre ut

Kristne i Norge fremstår som djupt splittet foran det kommende Stortingsvalget. Ukvemsordene hagler i de sosiale mediene. Ord som "naive", "svikere", "dumsnille" brukes om mennesker som setter spørsmålstegn ved den nåværende regjeringens asyl- og flyktningepolitikk.

Andre går ut og hevder at om du er kristen er det eneste riktige å stemme borgerlig. Om ikke svikter du troskapen mot Guds ord. Men når ble skattelette for de aller rikeste en kampsak for de som hører til Guds rike? Når ble det rett å ta trygdeytelser fra uføre for å sikre at de rike skal bli rikere? Er det den rettferdighet som Bibelen snakker om? Eller handler dette om den uretten som de fattige ble utsatt for i Israel og som Guds profeter refset israelsfolket for?

Vi kan ha mange meninger. Men noen tillater ikke andre å ha andre meninger enn dem selv. Om du er kristen må du stemme slik at Sylvi Listhaug får fortsette. I en annonsekampanje med helsides annonser i avisen Dagen henvender Fremskrittspartiet seg til konservative kristne for å få dem til å forstå at de om sørge for at Listhaug fortsetter, hvis ikke vil horder av muslimer innta landet. Det er altså ikke partilederen de promoterer, men Fremskrittpartiets valgkampteam vet hvilke knapper de skal trykke på.

Men det er noe helt annet jeg vil fokusere på:

Det kommer dager etter valget i september. De samme folkene som nå går så hardt ut på hverandre, noen fra samme menighet og samme kirkesamfunn, skal møtes til gudstjenester og vi skal be sammen. Hvordan er det mulig når vi noen uker før har skjelt hverandre ut, kastet beskyldninger om svik mot hverandre, kalt den andre en forræder?

Hva kommer det av at kristne mennesker bruker et slikt språk, og en slik retorikk? Representerer dette virkelig en kristen tro som andre vil finne interesse i? Folk leser jo det vi skriver?

Hvordan kan vi stå på talerstolen, vitne på vitnemøter og be sammen om noen uker, når vi har vært så ufine mot hverandre. Hører Gud bønnene våre da?

Foto: Wikipedia

Opprop om forbønn foran Stortingsvalget

Følgende opprop er sendt ut fra Nasjonalt Bønneråd foran Stortingsvalget til høsten:

Kjære venner!
Nå nærmer det seg Stortingsvalget 2013. Vi er takknemlige for å bo i et velfungerende demokrati, med fred og velstand. Vår bønn er at Gud fortsatt må få sin vei med vår nasjon!

Bønnemner for valgkampen
Vi ønsker å be for alle de 4 082 som stiller til valg i alle fylker og fra alle partier, at de i denne spesielle perioden skal få oppleve Guds godhet og omsorg, at deres familier og ekteskap skal komme styrket ut av valgkampen, og at deres politiske ståsted skal bli kommunisert klart og tydelig for velgerne. Vi ber også for medias rolle i videreformidlingen av valgkampen. Vi ber:

· At det blir en redelig og respektfull tone mellom kandidatene.
· At velgerne får et sant bilde av hva hvert parti står for.
· At sentrale kristne samfunnsverdier får fylle debattene og fokuset frem mot valget.

Bønnemner for valgresultatet
Vi ber om at valgresultatet fremmer en sann toleranse som sikrer trosfrihet, og at vi får sannhetssøkende politikere med respekt for Guds gode vilje. Vi ber om at valget vil gi:

· Et sterkere vern for livet fra unnfangelse til en naturlig død, med særlig tanke på utviklingen i bioteknologien, et sterkere vern om familien og båndet mellom mor, far og barn og respekt for kristne verdier i skole og samfunn.
· Politikere med mot, visdom og handlekraft til å forvalte naturressursene rett og bevare skaperverket for fremtidige generasjoner, samt vilje til rettferdig global fordeling og kamp mot fattigdom.
· Et oppgjør med alle former for rasisme og antisemittisme, en større forståelse for Israels situasjon blant de folkevalgte, og politikere som bidrar til rettferdige og fredelige løsninger på konflikter, i Midtøsten og andre steder i verden.

La oss ikke overlate det nasjonale hendelsesforløpet til «tilfeldighetene.» La oss reise oss som Guds folk og la våre bønner for land og folk lyde innfor Guds trone! Vi oppfordrer til bønnemøter og lokale initiativ i hele landet frem mot valget!

 Alv Magnus (Nasjonalt Bønneråd)

Anne Lise Søvde (NORME)

Andreas Nordli (Ungdom i Oppdrag)

Arnfinn Løyning (Den evangelisk lutherske frikirke)

Bjørn Olav Hansen (Nasjonalt Bønneråd)

Erik Furnes (Indremisjonsforbundet)

Else-Britt Nilsen (Katarinahjemmet, Oslo)

Terje Dahle (Kristent Nettverk)

Jeffery Huseby (Det Norske Misjonsselskap)

Reidar Paulsen (Doulos-nettverket)

Rolf Ekenes (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn)

Rolf Kjøde (Normisjon)

Sigmund T Kristoffersen (Pinsebevegelsen i Norge)

Svein Veland (Metodistkirken)

Terje Aadne (Det Norske Baptistsamfunn)