En ny måte å være menneske på

Guds kjærlighet er en ubetinget kjærlighet, og bare den kjærligheten kan styrke oss til å leve sammen uten vold. Når vi vet at Gud elsker oss djupt og alltid vil fortsette å elske oss, hvem vi enn er og hva vi enn gjør, blir det mulig å ikke forvente mer av våre medmennesker og kvinner enn de er i stand til å gi, å tilgi dem sjenerøst når de har fornærmet oss, og alltid å svare på deres fiendtlighet med kjærlighet. Ved å gjøre det synliggjør vi en ny måte å være menneske på og en ny måte å svare på våre verdensproblemer.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c))

Om å sette pris på den andre

"Hvis vi begrenser oss til Guds verk bare i 'vår' gruppe eller 'vår' kirke, vil vi gå glipp av noe.

Kommuniteter eller fellesskap har mye å tilby hverandre. Men selvfølgelig, for virkelig å sette pris på det arbeidet Gud gjør i hjertene til andre samfunn og kirker, trenger vi å være godt forankret i vår egen - vi må ha tilhørighet.

Ellers risikerer vi å leve i forvirring, uten røtter."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 174. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Den viktigste kvaliteten

"Kanskje den aller viktigste kvaliteten for de som lever i en kommunitet er tålmodighet; en anerkjennelse at vi, de andre og hele fellesskapet må ta tid til å vokse.

Ingenting oppnås på en dag. Hvis vi skal leve i et fellesskap, må vi bli venn med tiden."

Jean Vanier (bildet) i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

"Kjærlighet gir ikke andre blåmerker; den setter andre interesser over sine egne. Det er ikke å være irritabel, bitter, aggressiv eller søke etter det onde i andre; heller ikke juble over urettferdighet.

Det er å søke sannhet i alle ting."

Jean Vanier i Community and Growth, side 134. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Om å elske når du blir fornærmet

'Herren ønsker at vi skal elske hverandre. Dette er frihet: elske Gud og vår neste. I denne friheten er det likhet.

I jordiske ordener, trenger det ikke nødvendigvis å være likhet, men dette er ikke viktig for sjelen. Ikke alle kan bli konge, patriark eller sjef. Men uansett stilling er det mulig å elske Gud og tilfredsstille Ham, og kun dette er viktig.

Og den som elsker Gud mer her på jorden vil få stor belønning i Hans rike'.

Hl.Silouan av Athos (død 1938 på Athos, Hellas)

'Når du blir fornærmet av noen eller ydmyket, vokt da dine tanker! Bli ikke sint. Da vekker du en følelse av irritasjon, som kutter deg av fra kjærligheten og plasserer deg i hatets atmosfære'.

Hl.Maksimos bekjenneren (død 662 i Georgia)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Om å finne feil hos andre

Noen har gjort det til sin livsoppgave og sitt kall å finne feil og synder hos andre. Slik blir det når selvrettferdigheten blir stor, og selvinnsikten er for nærmest fraværende å regne.

Men dette er ingen kristen dyd. Tvert imot. Apostelen Peter, som bittert fikk erfare sin egen synd, skriver i sitt første brev:

'Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder'. (1.Pet 4,8)

Og apostelen Johannes minner oss om dette: 'Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt- Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans'. (1.Joh 2,7-11)

Og videre:

'Vi vet jo at vi har gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker blir værende i døden. Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg- Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken'. (1.Joh 3,14-16)

Jeg ble minnet om disse versene da jeg leste en historie hentet fra en femte delen av Ørkenfedrenes tankespråk, som nettopp er blitt oversatt til svensk. Bak oversettelsen står Johannesakademiet

Jeg regner med at mine lesere forstår svensk godt, så jeg legger ut teksten på svensk:

'Två bröder gav sig iväg till marknaden för att sälja sitt hantverk. När de hade skiljts från varandra föll den ene för otuktens frestelse. När den andre brodern kom till­baka, sade han: ”Låt oss gå till vår cell, broder.” Men han svarade: ”Jag vill inte.” Den andre vädjade till honom och sade: ”Varför inte, min broder?” Han svara­de: ”När du hade lämnat mig, föll jag för otuktens frestelse.” Eftersom brodern ville få honom med sig, sade han: ”Samma sak hände även mig, när jag hade lämnat dig. Men låt oss gå och göra sträng bot, så skall Gud förlåta oss.” De gick och berättade för fäder­na vad som hade hänt dem, och fäderna ålade dem att göra bot. Den ene gjorde bot för den andre, som om det var han själv som hade syndat. Gud såg hur bro­dern bemödade sig av kärlek. Inom några dagar uppenbarade han för en av fäderna att han hade förlåtit den som hade syndat på grund av den stora kärlek som han som inte hade syndat hyste. Det är detta som är att ge sitt liv för sin broder'.

Bildet viser Hl.Antonios i samtale med Theodosios, grunnleggeren av Klippeklosteret i Kiev.