Forræderi og prøvelser

 En av de store tragediene i Det gamle testamente er historien om Absaloms forræderi mot faren David. Denne morgenen befinner jeg meg i 2. Samuelsbok 15, som forteller om David som flykter fra Jerusalem med en liten gruppe lojale følgere.

«David fortsatte opp Oljeberget og gråt mens han gikk; hodet hans var tildekket, og han var barbeint. Alle som var med ham, dekket også hodene sine og gråt mens de gikk opp.» 2. Samuelsbok 15:30

I Apostlenes gjerninger 13:22 blir David kalt «en mann etter Guds hjerte», men dette fritar ham ikke fra lidelse og svik. Noen mennesker har en svært usunn tro på at hvis vi følger Gud trofast, vil livene våre være fri for smerte. Dette er ikke Jesu vei, som i Jesaja 53 beskrives som en lidende tjener.

"Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld." (Jes 53,11)

Jesus sa til disiplene sine: «I denne verden skal dere ha det vanskelig. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» (Johannes 16:33). Vi må navigere i denne spenningen, men vi gjør det ikke alene. Gud er med oss, og Jesus viste oss veien.

I Davids tilfelle, i 2. Samuelsbok 15, er det en vakker beretning om vennen hans, Siba, som ankommer med forsyninger for å flykte fra Jerusalem. Når vi møter vanskeligheter, kommer vennene våre til overflaten og gir oss støtte.

Kanskje du står overfor en prøvelsestid. Vær oppmerksom på at Gud er nærværende, og Jesus vet alt om lidelse. Han er med oss. Og vær åpen for vennskapets gaver, la andre gi støtte og vandre med oss. Herre, takk for din godhet personlig og gjennom andre.

- Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Også jeg kan bli en Judas

'Det kommer ikke til å skje med meg,' sier vel de fleste av oss. 'Jeg kommer aldri til å svikte Jesus, aldri forråde Ham. Jesus kan regne med meg.'

Likevel - gitt bestemte omstendigheter tror jeg vi alle har potensiale i oss til å bli en Judas. Om vi ikke tror at vi kan falle i synd, har vi allerede falt, på grunn av vårt hovmod. Peter, som skråsikkert sa at han aldri kom til å fornekte Jesus, gjorde det tre ganger. Og opp gjennom kirkens historie kan vi lese om menn og kvinner, som på grunn av forfølgelse og svære lidelser ble forrædere. Jeg laster dem ikke. Noen ganger kan presset og lidelse bli for mye.

Denne dagen, denne onsdagen i den stille uken, minnes vi Judas, en av Jesu disipler. Han endte opp som selve svikeren, foræderen. Det er mye som kan sies om dette, men jeg lar det ligge for denne gang. Det som jeg vil frem til er at vi alle er brutte mennesker, i stand til det meste. Gitt omstendighetene. Nei, dette er ingen forsvarstale for Judas, men bare noen ord om at vi alle kan falle.

'Den som tror at han står, se til at han ikke faller,' sier Skriften.

Hvor sant det er! Å erkjenne at jeg også kan falle, svikte, oppgi troen, er ikke bare å være ærlig. Det er sann ydmykhet.