Myter og fiendebilder og hatytringer

I forbindelse med at Birgitta og Ulf Ekman konverterte til Den romersk-katolske kirke, gikk sosiale medier varmt en god stund. Mange ga uttrykk for at dette ville føre til at mange andre fulgte i deres spor, og ble katolikker. Nå, fem år etter, må det være lov å spørre om denne frykten var berettiget.

Hvor mange nordmenn har konvertert til Den romersk-katolske kirke på grunn av Birgitta og Ulf Ekman. Jeg kjenner ingen. Selvsagt kan det være noen, men ingen i min bekjentskapskrets eller noen jeg har møtt. De som måtte ha gjort det, har ikke ropt høyt. Noe ras snakker vi ikke om.

Noen hevder at 'mange karismatiske pastorer er svært åpne for Den katolske kirke' og at 'enheten det snakkes om handler om en enhet med Moderkirken'. Jeg kjenner ingen karismatiske pastorer her i Norge, som arbeider for å forenes med 'Moderkirken'. Heller ingen pinsepastorer eller baptistpastorer, metodistpastorer, misjonsforbundspastorer eller lutherske pastorer.

Hvem er disse 'mange' pastorene?

Derimot kjenner jeg til at flere frimenigheter de siste årene har holdt seminarer og undervisningskvelder hvor de har drøftet det læremessige grunnlaget menigheten eller kirkesamfunnet er tuftet på.

Blir man katolikk av å sitere en katolsk forfatter? Neppe. Spør du en romersk-katolsk prest vil han kunne fortelle deg at prosessen tar minst et år, og i motsetning til det å bli protestant, må du underskrive på alt hva Den romersk-katolske kirke lærer. Du kan ikke plukke ut noe du synes er interessant og si at du tror på det, men ikke det. Den er alt eller ingenting. Og dermed stopper det nok opp for de som ønsker å bli katolikker og som i utgangspunktet er protestanter.

Så hvorfor skape disse mytene og fiendebildene?

Se det, det er litt av et spørsmål.

For meg er det en undring.

Så undrer jeg meg over dette: De siste dagene har jeg fått flere meldinger i min innboks med en måte å skrive på som er full av beskyldninger og direkte hatefulle ytringer. Fordi jeg har sitert noen katolikker. Så vidt jeg vet, er jeg den eneste i Norge som har skrevet bok om anabaptistenes historie. Anabaptistene ble kraftig forfulgt av Den romersk-katolske kirke (men også den lutherske og den reformerte), og mange anabaptister måtte bøte med livet. Jeg har dokumentert overgrepene og den hatefulle retorikken. Det som skremmer meg er at en del av denne hatefulle retorikken, som førte til forfølgelse, mishandling og drap, brukes av overivrige motstandere av Romerkirken her i Norge. Det viser noen av hatytringene jeg utsettes for. Jeg finner ikke Jesus igjen i noe av dette. Bare iskald rettroenhet.

Hva angår antall konvertitter til Den romersk-katolske kirke i Norge, så kan det være interessant å lese hva denne kirken selv sier. Jeg siterer sognepresten i St.Olav domkirke, Claes Tande, som har forsket på dette. Om St.Olav domkirke har han dette å si:

"I løpet av århundret er menigheten vokst fra knapt 400 medlemmer til rundt 7500. Halvparten av denne veksten tok 90 år, den andre halvparten tok 10 år. Veksten hele veien har for det meste vært grunnet innvandring. Selv om dåp og konversjoner også er gått kraftig opp de siste ti-tolv år, er det fremdeles fremfor alt innvandring som forårsaker menighetens vekst."

Myter og sannheten om Amish, del 1

En av verdens fremste, om ikke den fremste, eksperten på Amish-bevegelsen, professor Donald B.Kraybill, imøtegår mange av mytene rundt denne delen av Døperbevegelsen i en artikkel i Huffington Post nylig.

Jeg synes artikkelen var så interessant at jeg har valgt å oversette deler av den. Her er mytene og svarene Kraybill gir:

1. Amish dør sakte ut
Folkevettet hevder at hest-og-kjerre-folket uten elektrisitet og som ikke får noen høyskoleutdannelse, mister oppslutning i vår sofistikerte cyber-world. Det er langt fra sannheten: Siden 1992 har antallet knyttet til Amish bevegelsen vokst med 120 prosent, fra 128.000 til 285.000. Fordi Amish ikke driver med proselytisering, har deres store familier (6-8 barn) vært hovedårsaken til den sterke veksten. Men det å produsere babyer er ikke nok. Gjennomsnittlig 85-95 prosent av tenåringene velger å la seg døpe og forblir Amish. I tillegg kommer de som ikke har noen Amish bakgrunn og som frivillig slutter seg til bevegelsen.

2. Amish er technofober
Fordi Amish ikke har fjernsyn eller Internett eller flotte biler  betrakter mange dem for å ligge langt etter i utviklingen. Men de er ikke anti alt teknisk. Her finner du rulleskøyter, LED-lys, gass-griller, solcelle-paneler, og batteridrevne verktøy. Amish bruker teknologien selektivt. De frykter for den påvirkningen datamaskiner, fjernsyn etc vil utgjøre med hensyn til deres tro.

3. Amish betaler ikke skatt og stemmer ikke ved valg
Amish-folket er ikke økonomiske eller sosiale parasitter. Alle betaler skatt - dobbelt for private og offentlige skoler, av inntekt, eiendommer og salg. Men de betaler ikke for velferdsordninger og pensjon. De har helle ingen forsikringsordninger. Amish har lov til å stemme ved valg, men mindre enn 10 prosent av dem gjør det. De som gjør det stemmer helst ved lokalvalg, ikke ved presidentvalg. En av årsakene er at Amish er pasifister og de vil derfor ikke stemme på en som blir øverstkommanderende for de væpnede styrkene, slik den amerikanske presidenten er.

4. Amish arrangerer ekteskap
Verken biskopene eller noen andre driver å spleiser folk for ekteskap. Ungdommene deres er fri til å gifte seg med hvem de vil. Men om de ønsker å forbli Amish så må begge være døpte medlemmer av Amish, før en av biskopene innen Amish-bevegelsen vil vie dem. En biskop vil bare vie et par hvis begge deler trosoverbevisningen til Amish - uansett hvilken bakgrunn de måtte ha.

(fortsettes)