Bønnekonferansen i Trondheim nærmer seg - kan du be for oss?

Går alt etter planen setter May Sissel og jeg kursen mot Nidaros i morgen ettermiddag. Vi er 'bilgrimer'. Fredag kveld skal jeg tale på en bønnekonferanse i Trondheim misjonskirke, og det gleder jeg meg veldig til. Men reisen er lang, smertene store og jeg sliter med svimmelhet. Så vi trenger forbedere!

Be om at vi blir i stand til å reise, be for reisen, oppholdet og konferansen. Be for det jeg skal dele fra Guds ord. Be for May Sissel som skal kjøre den lange veien. Be om at jeg slipper å være svimmel, og at smertene blir til å leve med.

Det hadde vært en oppmuntring for oss i liv og fortsatt tjeneste, om vi hadde lykkes med å komme oss til Trondheim.

 

På nasjonaldagen hedrer vi våre forbedere

Her vi bor kunne ikke rammen rundt nasjonaldagen vært vakrere. Skyfri himmel, strålende sol, hvitveisbelter, lauv på ranke bjørker - det korsmerkede flagget som vaier i maivinden. Det er festpyntede, glade barn og voksne.  Vi skriver det Herrens år 2022. Vi er en fri demokratisk nasjon. Det er ingen selvfølgelighet. Vi må ikke ta denne friheten for gitt. For bakteppet er mørkt, med Russlands blodige angrep på Ukraina og med alle redsler en krig fører med seg. 

"Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg," heter det i det femte budet. Vi tenker vel da naturlig nok på vår far og mor, våre besteforeldre, men vi har også åndelige foreldre. Denne 17.mai vil jeg derfor hedre alle forbedere - både de som lever nå, og alle de som har gått foran oss. De som har foldet hendene sine, alle som har bøyd sine knær, alle som har løftet hellige hender og som har fastet og bedt for Norge. Som har bedt og som ber i hytter og slott, i klostre, bønnekoier, bønnehus og som sørger for at velsignelsen fremdeles hviler over Norge. Forbederne er Norges virkelige rikdom, ikke oljen! Disse forbederne - kvinner, menn og barn, bærer Norge og Norges fremtid. La oss takke Gud for dem i dag. 

Sverige bruker sin nasjonaldag som en nasjonal bønnedag. Oppslutningen om den nasjonale bønnedagen har økt for hvert år siden starten. Nå samles tusenvis svensker for å be for Sverige. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. I flere år har jeg forsøkt å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. I fjor fikk vi endelig gjennomslag - i Trondheim. Nasjonalt bønneråd, som jeg tok initiativ til sammen med Alv Johan Magnus, gikk sammen med Misjonskirken i Trondheim inn for å arrangere nettopp det - en nasjonal bønnedag denne dagen. Nå håper vi å gjenta det i 2022, i Trondheim, som er nasjonens bønnealter! Så er det min bønn og mitt håp at menigheter og bønnegrupper og bønnehus over hele dagen gjenreiser Bots-og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Norge trenger det, om vi fortsatt skal kunne beholde Norge som en fri og demokratisk nasjon. Da er vi i behov av Guds nåde, Hans velsignelse.

Profetisk: Gjenreisningen av et nasjonalt bønnealter i Trondheim

I morgen er det akkurat et år siden bønneinitiativet 'European Wells' fant sted. Tanken bak det hele var å be på steder som hadde blitt berørt av sterke vekkelser i tidligere tider, og be Gud åpne disse 'vekkelsesbrønnene' på nytt. Et sted som pekte seg naturlig ut her i Norge var Trondheim, og jeg tror Gud ga meg et profetisk ord om at 'Trondheim skal gjenreises som et nasjonalt bønnealter'. Det tror jeg fremdeles av hele mitt hjerte. Men ikke bate Trondheim, men også Selja.

I bønneinitiativet 'European Wells' deltok 110 bønnegrupper, i mange europeiske land. Noen av gruppene var store med 20-30 deltagere, andre var små med 2-3 bedere. May Sissel og jeg deltok på en bønnekonferanse i Trondheim misjonskirke. Denne bønnekonferansen var en del av dette bønneinitiativet. Da hadde Gud i lengre tid lagt Trondheim på mitt hjerte, og May Sissel og jeg hadde bestemt oss for å dra til Trondheim en eller annen gang i 2019 for å be. Det var en god stund før jeg fikk invitasjonen til å tale på bønnekonferansen i Misjonskirken.

Bønnenøden for Trondheim er ikke blitt mindre.etter bønnekonferansen. Hvordan den praktisk skal få utløp vet jeg ikke ennå, men jeg ser ikke bort fra at det blir en bønnereise til Trondheim igjen. Gud har noe på gang i denne byen.

I denne sammenheng ber jeg over ordene fra 1.Mos 26,18-22:

18 Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filisterne hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. 19 Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. 20 Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. 21 Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. 22 Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ingen strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har Herren gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»


Blir du med meg i bønn for et nasjonalt bønnealter i Trondheim?