Når jeg kartlegger hysteriet i samtidskulturen og spesielt lederskapskrisen i kirken, er jeg overbevist om at de stille, avsidesliggende disiplinene bønn og pilegrimsreise, stillhet og ensomhet langt fra å være fremmed for det moderne liv er presserende, oppsiktsvekkende avgjørende for alle som ønsker å leve. profetisk og konsekvent i slike turbulente tider.
Ingenting annet enn våre skjulte liv i Kristus kan gi vårt offentlige vitnesbyrd om Kristus den nødvendige troverdigheten til dissonans og dybde.
Vår herlighet midt i styggheten blomstrer bare fra en slags hellig ensomhet.
På en eller annen måte har den enkle, tidsprøvede praksisen med personlig bønn - bare opprettholdelsen av et personlig andaktsliv - blitt en handling av direkte trass mot den moderne kulten av narsissistisk hensiktsmessighet.
Bør vi ikke noen ganger reise oss fra knærne litt høyere? Hva om vi gikk ut av villmarken inn i verden med sansene skjerpet og sa: ‘Se opp verden, jeg er her med spørsmål til svarene dine, jeg har pustet udødelig luft, alene med Alt som betyr noe!’
- Pete Grieg, grunnleggeren av bønnebevegelsen 24/7. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
