Du har allerede samlet nok

 "... gå ikke ut for å lete, du har allerede samlet nok..." Jeg klarer ikke å slippe tak i disse ordene av den svenske retratlederen Magnus Malm. I en tid som vår, hvor informasjonsflyten er så stor og så hurtig, blir livene våre ofte overfladiske. Vi lodder ikke djupt. Febrilsk forsøker vi å holde oss orientert og få oversikt. Det er for meg personliig blitt et spørsmål om hvor mye jeg egentlig trenger av all informasjonen jeg tilbys.                                                                                                   

En sann, og dermed bærekraftig tro, handler om avgrensning, sette det man har lært ut i praksis, hvis ikke blir troen en kunnskapsmessig innhenting av informasjon uten hverdagslig realitet og nytte. Selv det gode kan bli det aller bestes verste fiende.

Derfor trenger vi å lære hemmeligheten av å tynne, begrense.

Hvor stanser Den Hellige Ånd i vårt liv, akkurat nå? Våger vi å leve i den begrensningen det rommet skaper, inntil vi får beskjed om eventuelt å gå videre? Det er ikke sikkert at du skal lese den kristne boka alle leser for tiden, eller få med deg hva den og den taleren sier, men stanse opp og leve - leve i det du allerede har fått, sette det ut i praksis. 

Jeg har dvelt litt ved ordene fra Hebr 4,2 noen dager nå, og det verset har noe å si til mange troende i dag: "For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det."

Har vi tid til å tygge OG fordøye maten?

Når tiden er kommet for å tynne

Igjen kjenner jeg at det er en tid for å tynne! Du vet: skal du få en plante til å vokse, så trenger den lys, vann og rom rundt seg. Da hender det at en må gå til det skritt å tynne vekk selv andre goder planter for at vekstvilkårene skal bli de beste for den planten som skal vokse opp.

Og Jesus ba oss om å bære mye frukt.

Skal vi gjør det, må det til tynning. Selv de gode kan bli det aller bestes verste fiende. Da kan vi ikke være sentimentale. Da må vi våge å gå til handling. Vi får ikke med oss alt, vi kan heller ikke være alt.

Ennå en gang har den såkalte Flodbergkretsen blitt meg til hjelp. En lyktetender, en skomaker, en tollkontrollør. Alle tilhørte de en åndelig bevegelse der man vandret i landet med de vide grensene. Denne kretsen oppstod i Gamla Stan i Stockholm ved begynnelsen på 1900-tallet. Til denne kretsen sluttet Hjalmar Ekström (bildet) seg. Han skulle senere bli betraktet som en av nittenhundretallets viktigste åndelige veivisere i Sverige. Et typisk Ekström sitat er dette:

"Den som vil møte Ham trenger bare å bli stille, så er det møtet uunngåelig."

I Flodbergkretsen gjaldt dette:

"Lengselen etter hellighet og pasjonen for Kristus var troens lue. Målet, en gjenvunnet gudslikhet. Veien, den eneste nødvendige, korsets."

Jeg kjenner at det er mye som stjeler min tid, derfor må jeg nok en gang tynne. Det vil si for min del at jeg vil begrense meg enda mer og leve for det jeg tror er mitt kall. Så hjelpe meg Gud.