Ingen selvfølge!

I dag har jeg sett den fenomenale oppvisningen til Kongens garde på Karl Johan, via TV-skjermen, og to ting slo meg: Hvilken enorm kontrast til andre lands nasjonalferinger med stridsvogner, kampfly og miitære dignitære og marsjerende soldaater. Her byr til og med kongens vaktstyrke opp til dans!

Det andre som slo meg er at dette ikke er noen selvfølge - verken vår frihet, freden vi opplever, det korsmerkede flagget. I dag er det ikke bare en god grunn til å gratulere hvrandre med dagen, men en god anledning til å be for Kongen og hans hus, Storting, Regjering, og øvrige styresmakter, for politi, forsvar, - alt i følge Guds ord - men også for landets grenser.

Landskapets påvirkning

Med tiden forstår jeg hvor mye ulike landskap har betydd og fortsatt betyr for meg. Nå gir sykdom begrensede muligheter for bevegelighet, men jeg har lagret opplevelsene i mitt indre, og kan ta disse minnene frem igjen når som helst.

Selvsagt kan vi engasjere oss i landskapet som omgir oss på en overfladisk måte. Som når vi kjører inn på en parkeringsplass, og ser landskapet og omgivelsene på avstand og så kjører videre. Vi kan se, og likevel ikke se!  Vi er uberørt av det vi har sett. 

Eller vi kan tillate å bli en del av landskapet som omgir oss. Slippe det innpå oss. La det gjennomtrenge og gjennomvæte vårt sinn. Fra da av vil vi bære landskapet med oss hvor vi enn befinner oss. Dette skjer, for eksempel når et landskap har gjort et spesielt inntrykk på oss, har oppholdt oss der en tid, og satt sine djupe, uutslettelige innrrykk på oss. Da kan vi når som helst ta minnets bilder frem igjen og reise i dette landskapet. 

Bønnen har sitt eget type landskap, og som det naturlige landskapet som omgir oss, kan vi også her bevege oss overfladisk. Eller vi kan stanse opp innfor mysteriet, lodde djupere i Åndens vesen. 

"For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." 1.Kor 2,10

Da unngår vi ikke stillheten! Det er ingen snarveier inn i dette landskapet. Vi må aktivt søke stillheten, senke oss ned i den, om du vil. 

Bønn - en reise inn i stadige djup av Guds kjærlighet og ømme omfavnelse

Bønn er for meg blitt en reise inn i stadige djup av Guds kjærlighet og ømme omfavnelse. Den er ikke så ordrik lenger, men tausere, som en væren. Smertene jeg lever med dag og natt har skapt et vidt rom for undring og kontemplasjon. Jeg er lei alt som ikke er bærekraftig, som er teoretiserende, og ikke er omsettlig i et hverdagslig liv i etterfølgelse av Jesus. 

Underlig nok har en TV serie fra Ytre Hebridene. Skottland og Shetland med Ben Fogle (bildet), som for tiden sendes på TV Vårt Land (TVL), blitt meg til stor hjelp. Det er noe med den storslåtte naturen, stillheten og møte med jordnære og troende mennesker, som skaper gjenkjennelse og djup lengsel i meg, Og undring over det mysteriet som kalles Gud, og som har fått et ansikt i Jesus. 

Det uroer meg når troen skal dissikeres, katelogiseres, at livet blir borte. Da sitter vi igjen med et skall, ett sett med regler. Måtte vi alle utsettes for Åndens vårlige vinder. 

Smerter og bønn for Norge

Smerter - jeg visste ikke at smerter som de jeg har nå fantes. Så intense, så uutholdelige. Den eneste måten å lindre dem på er å reise seg opp i senga, og sitte fremoverbøyd. Da tar det femten-tyve minutter med intense smerter før de gir seg, og jeg kan legge meg igjen. Slike smerteanfall har jeg hatt tre-fire av hver natt de siste dagene.

Legene har ikke funnet noen medisiner som kan dempe dem - annet enn morfin. Det vil jeg ikke ta. Da har jeg bare et hjelpemiddel igjen: Jesusbønnen, og forbønnen fra alle dere som ber for meg. Jeg lever av bønn. Den gjentagende Jesusbønnen, og særlig kortformen: Kyrie eleison, er virkelig til hjelp. Å si de to ordene på inn- og utpust er det eneste jeg klarer under smerteriene.

I natt skrev jeg med en amerikansk forbeder. Slik ba Trevor da han fikk høre at jeg kom fra Norge og var involvert i bønn for landet vårt: 

"Herre jeg ber om kontinuerlig bevegelse over landet Norge, Herre jeg ber om at de bokstavelig talt blir de vakre fjordene folk beundrer. Kjent for vakre landskap. Måtte språket i deres faktiske bønner løfte seg opp til himmelen og skape en tiltalende aroma nå alterets ild brenner kontinuerlig for ditt hjerte Herre."

Slik blir selve smertefulle netter vakre!

Jeg tenker på ordene til apostelen Paulus: "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere." (Gal 4,19)

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

Det er en stor glede for oss å kunne invitere til gudstjeneste kl.1800 på Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet! Det blir ingen retreatsdag i år av ulike årsaker, så vi får komme sterkere tilbake til det neste år.

Det er fremdeles litt snø igjen i skogen, ta ta på sko som tåler vann! Det er ikke mulig å kjøre inn til kapellet, så dere må parkere i nabolaget, og gå gjennom skogen. Lomsdalsvegen skal ikke brukes!

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt urholt

Masakråke!

Å bli kalt for 'masakråke' eller 'masekopp', er ikke nødvendigvis noe kompliment. 'Slutt med masinga', sier vi gjerne til ivrige barn som maser om å få noe. Det er slett ikke sikkert de oppnår  det de tror med sin pågåenhet. 

Jeg tenker ikke slik om enken Jesus forteller om i denne søndagens prekentekst. Jeg får umiddelbart hjerte og sympati for henne. Hun er enke. Har mistet det kjæreste hun hadde. Det er nå en ting. Men følgende av enkestanden den gange, var da som nå i mange tilfeller, at man mistet hele sin økonomiske trygghet og sosiale liv. Enker ble ikke regnet med. De opplevde ofte at  det ble begått urett mot dem. Det er illustrerende at et av de første problemene som dukker opp i den første menigheten i Jerusalem etter pinsefestens dag, handler om hvordan enkene i menigheten blir behandlet:. "På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jøder å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdeling." (Apgj 6,1) For å løse disse utfordringene ble en helt ny tjeneste etablert i kirken, nemlig diakonene. Disse skulle blannt annet ta seg av menighetenes mange emker - det ble ført en egen navneliste over dem -, og spørsmålet om enkene behandles i et eget kapittel i det første brevet apostelen Paulus skriver til pastor Timoteus: 1.Tim 5,1-16.

Enken i Jesu fortelling berømmes for å mase og være pågående. Denne enken hadde lært  noe viktig om bønn. Hun ba ikke bare, hun banket på! Hun kjempet mot uretten som var blitt begått mot henne med pågående bønn. Hun insisterte i å bli hørt. Jesus underviste om bønnens tre stadier: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

Bønnens første stadium er leppenes bønn. Bønnens andre stadium er å søke Ham, ikke gavene Hans, men Giveren, Ham selv.  Bønnens tredje stadium er den pågående, den stridende og kjempene bønnen! Legg merke til bønnens løfter: Skal få - skal finne - lukkes opp for!

Mange som ber, forventer ikke å få! Men hør hva Guds ord lærer oss: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." (Heb 11,6)

Det er her det svikter for mange som ber. De tror på Gud, men de forventer ikke å få svar på sin bønn. Det gjorde denne enken. Gud svarte på grunn av hennes pågåenhet. Hvorfor er det slik at den som ber, han eller hun får? Svaret på det spørsmålet har jeg ikke. Det hører med til bønnens mysterier.

Canada fjerner korset i sitt nasjonale symbol

Korset og andre kristne symboler fjernes når Canada introduserer en ny kongekrone som sitt nasjonale symbol. I stedet er lønneblader og et snøfnugg avbildet. Kritikken av endringen er massiv og beskrevet som enda et skritt i statsminister Justin Trudeaus ultraliberale agenda.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave lørdag.

I forbindelse med kroningen av kong Charles av England, formelt også kongen av Canada, har Canada presentert en ny kongekrone, et nasjonalt symbol som brukes på blant annet politi- og militæruniformer.

Reaksjonene på denne endringen er sterke blant kristne i Canada.

Profetisk: I et syn så jeg Løven av Juda brøle fra Jerusalems østre port

Under vårt ukentlige forbedermøte ba vi for situasjonen i landet og spesielt for regjeringen og reformasjonskrisen for rettsvesenet. Så ble jeg ført i et syn til Jerusalems murer. Jeg så løven fra Judas stamme stå på veggen til Jerusalems østlige, gylne port.

Han begynte å brøle over Jerusalem fra den østlige porten, og da han gjorde det, så jeg porten åpne i ånden, og en elv med tykk gylden olje begynte å strømme fra den østlige porten, men ikke bare dette, jeg så oljen begynne å brenne med ild i det øyeblikket den ble sluppet løs.

Denne elven av tykk gylden olje blandet med ild begynte å strømme fra den østlige gyldne port inn i gatene og dalene i byen. Den begynte å vaske og brenne bort alt som sto i veien for strømmen, og mens den brente tornene, fjernet den også steinene som blokkerte strømmen i byens stier.

"Og det skal skje: Den som er tilbake på Sion og som blir spart i Jerusalem, skal kalles hellig - hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem - når Herren får vasket bort Sions døtres urenhet, og når han får skylt bort Jerusalems blodskyld fra hennes midte ved doms ånd og renselsens ånd." (Jes 4, 3-4) 

"Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene! Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din Frelser kommer! Se, hans lønn er med hem, og hans gjengjeldelse går foran ham. Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt." (Jes 62,10-12)

- Av Rania Sayegh. arabisk-israelsk forbeder fra Nasaret/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jeg bønnevandrer Jerusalems gater nattestider

Ved midnatt to dager på rad har jeg bokstavelig talt gått i fotsporene til Chris Mitchell (bildet), der han bønnevandrer Jerusalems gater. Chris Mitchell leder Jerusalemkontoret til den kristne radio- og TV-kanaln CBS News. Et av programmene han lager er et program hvor han går gatelangs i Israels hovedstad med kamera i hånden, og filmer direkte. Programmet heter "Jerusalem Dateline", og kan sees blant annet via Facebook gratis. Chris Mitchell, som er en dyktig og svært kunnskapsrik journalist, er også en bibeltroende kristen. Det er en sjelden kombinasjon! Du kan få varslinger på Facebook om når Chris Mitchell sender.

Derfor er det ekstra spennende og givende å være med på hans svært så viktige og meningsfulle bønnevandringer i en tid hvor Israel er under massivt angrep fra islamister. Siden sist jeg skrev har den palestinske terrorgruppen Islamsk hellig krig, skutt mer enn 800 raketter mot sivile mål i det sørlige Israel. Mirakuløst er bare en person drept. Det skjedde da en blokk han oppholdt seg i i byen Rehovot, som ligger sør-øst for Tel Aviv, ble truffet.  Fem personer ble skadet. Ett prosjektil falt også ned i kommunen Sdot Hanegev like ved Gaza og skadet en 82 år gammel kvvinne. Hun ble skadet av rester av prosjektilet. To bygninger i byen Sderot, som er grenseby til Gaza, er også truffet, men ingen ble skadet.

Hele 95 prosent av rakettene som var på vei mot tettbefolkede byer i Israel ble skutt ned av antirakettsystemet Iron Dome - Jernkuppelen.

Over en milliion kristne er i disse dager med på en verdensvid bønneaksjon for Israel. Initiativtager er Det internasjonale bønnehuset i Kansas city under ledelse av Mike Bickle. 

Vær stille og vent

Kanskje har jeg levd altfor fort, for rastløst, for febrilsk, og glemt å ta hensyn til det som skjer her og nå, rett under nesen min. Akkurat som en hel verden av skjønnhet kan oppdages i en blomst, slik kan Guds store nåde smakes i et lite øyeblikk. Akkurat som ingen store reiser er nødvendige for å se skaperverkets skjønnhet, er det ingen stor ekstase nødvendig for å oppdage Guds kjærlighet. Men du må være stille og vente slik at du kan innse at Gud ikke er i jordskjelvet, stormen eller lynet, men i den milde brisen som han berører ryggen din med.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Dårlig bevissthet om norsk matberedskap: Forsvaret kjøper poteter fra utlandet!

Det handler om manglende bevissthet om å sikre norsk matberedskap når forsvaret kun kjøper inn 20 prosent av det de bruker av frukt og grønt fra norske produsenter. Med rette reagerer nå norske bønder på at Forsvaret serverer utenlandske poteter i militærleirene. Det er Norsk Telegrambyrå som melder dette onsdag. 

En av de som reagerer er lederen i Innlandet bondelag, Elisabetg Gjems. 

Gjems driver selv gård i Åmot i Innlandet. Rena leir i kommunen er en av Nordens største militærleirer med 2000 soldater. Selv om det ligger flere store potetåkre i Åmot, får soldatene på Rena servert utenlandske poteter i messa. 

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driver soldatmessene i Forsvaret. Forsyning av matvarer gjøres i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, opplyser kommunikasjonsrådgiver Hans Meisingset.

Det står en kamp rundt den nasjonale matberedskapen i Norge. Ta dette med som et bønneemne når du ber for landet vårt. Vi er ikke så godt forberedt på en nasjonal krise so vi liker å tro. Derfor må det en mye større bevissthet blant norske forbedere når det gjelder matberedskapen i Norge. Landet vårt er altfor avhengig av utlandet.

Spotterne - et endetidstegn

Det hender jeg leser kommentarfeltet i avisen Dagen. Da er det ikke til å unngå å møte spotterne. De som driver gjøn og latterliggjør kristne som gir uttrykk for sin tro og overbevisning. Det er noen vavn som går igjen. Dette er mennesker som krever toleranse, men som ikke har noen å vise andre.

Visste du at slike mennesker er et endetidstegn? Apostelen Peter skriver følgende i sitt andre brev: "Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer frem etter deres egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?" (2.Pet 3,3-4) 

Det er som om man hører dem, spottere eller mobberne, når man leser disse ordene. 

Spotterne har alltid fulgt i de troendes spor. Tenk bare på all den spott og hån Noah måtte utstå mens han bygget arken, og Jesu mor når det ble kjent at hun var gravid uten mann - for ikke å snakke om hvilken grufull spott og hån vår Frelser utsatt for.

I tiden før Jesu gjenkomst vil spotterne bare bli mer tallrike, mer pågående, mer frekke - i toleransens navn

Hvordan møter vi dette? Ved å svare spotterne? Nei, ved å følge i Kristi fotspor: "... han som ikke skjelte igjen når han ble ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer retttferdig." (1.pet 2,23)

SISTE: Israel under massivt rakettangrep fra Gaza

Israel er på nytt under angrep fra Gazastripen. Flyalarmen har gått i Tel Aviv og byen Ashkelon med sine 140.000 innbyggere og andre byer og tettsteder i nærheten av den palestinske enklaven, skriver Times of Israel. Avisen skriver at det er Gaza-terrorister som står bak angrepene. Mer enn 100 raketter er så langt blitt avfyrt fra Gaza mot sivilbefolkningen i Israel.

Det er ikke meldt om skadde i Israel, men et hus skal ha blitt direkte truffet av en rakett. 

Ifølge MIFF skal det israelske forsvaret har svart med å bombe flere utskytningsramper som er blitt brukt til å avfyre raketter mot sivilbefolkningen i Israel.

Jeg oppfordrer all forbedere om å ta seg tid til å be nå.

Når Gud overgir oss til fienden

Et eneste ord fra profeten Daniel har overveldet meg de siste dagene. Det er ordet "overgav" som har brakt meg på mine knær. Sjeldent har et eneste ord skapt en slik sterk følelsesmessig reaksjon. Hele setningen lyder slik: "Herren overga Judas kong Jojakim i hans (den babylonske kongen, Nebukadnesar) hånd..." Konsekvensen er svært dramatiske. Det betyr at Guds favør og velsignelse og beskyttelse ble trukket tilbake, og folket i Juda ble ført i lenker til Babylon, mens det praktfulle tempelet i Jerusalem ble lagt i grus. Dette er historien om at synd får konskvenser. Det betydde 70 år i fangenskap, før Herren forbarmet seg over dem på nytt.

For det er et bakteppe her!

Det finner vi hos profeten Jeremia 7,30-31: "For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i det huset som er kalt ved mitt navn, og gjort det urent. Det er bygd Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden,noe som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er oppkommet i mitt hjerte." 

Gud hadde sendt profeter som profeten Jeremia for å advare Juda mot forfallet og frafallet i nasjonen, men de lyttet ikke til Gud og ga etter for avgudsdyrkelsens forførelser. Da er det at Gud overgir dem til sin fiende, og beskyttelsen Gud gir fjernes. Synden får konsekvenser.

I Romerbrevet beskriver Paulus hvordan Gud også overgir andre generasjoner fordi de ikke lyder Hans ord: "For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. Istedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av er forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor (altså på grunn av dette) overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen." (Rom 1,21-25) 

Men Gud har en rest igjen som ikke har "sølt til klærne sine" (Åp 3,4) 

Vi trenger virkelig å be for vårt land, slik at Gud ikke trekker sin hånd tilbake fra Norge. Også vi gir etter for avgudsdyrkelse og vi tillater drap av barn.

Billedtekst; Profeten Daniel i Babylon

Europaparlamentet nekter julekrybber men viser Jesus som naken homofil

Forestill deg bilder som viser profeten Muhammed naken i et HBTQ-miljø på veggene i Europaparlamentet i Brussel. Hva ville ikke ha skjedd da? Verden ville blitt vitne til voldige opptøyer, biler stukket i brann, protester over alt, flaggbrenninger, ja, til og med drap. 

Men når Europaparlamentet nå setter opp skandaleutstillingen Homo Ecco, forventes det at ingen ting skjer. Å krenke kristne er helt innafor. Homo Ecco, som forestiller Jesus og hans disipler som homoseksuelle og transpersoner, er kunst, må vite. Ingen våger å gjøre det samme med Islams grunnlegger. Da er det å krenke. Da er det ikke kunst.

Bilder som skildrer en naken Jesus og disipler i et LHBTQ-miljø vakte sterke følelser da de ble stilt ut i Sverige på slutten av 90-tallet. Nå skal disse bildene, kalt Ecce homo, vises i Europaparlamentet. Dette vekker sinne, spesielt med tanke på at kristne motiver, som julekrybbe, tidligere har blitt nektet å bli presentert i parlamentet.

Det er avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave tirsdag.

For rundt 20 år siden ble kunstneren Elisabeth Ohlson Wallin nektet å sette opp sin Ecce Homo-utstilling i EU-hovedkvarteret, men nå kan bildene sees i Brussel etter initiativ fra den svenske parlamentarikeren Malin Björk (V).

– Jeg vil tro at vi er klare til å tenke mer inkluderende om kjærlighet og om religion, sier Björk til den tyske avisen Deutsche Welle.

Matteo Salvini, visestatsminister i Italia og leder av nasjonalistiske Lega Nord har sett bildene og mener at det ikke handler om kunst.

«Bare vulgært og respektløst», skriver Salvini på Facebook.

Andre medlemmer mener det at det forberedes plass til utstillingen i EU-parlamentet er et tegn på den spesielle posisjonen LHBTQ-bevegelsen har fått blant europeiske ledere.

– Det er helt legitimt å ta opp ulike temaer ... men å utnytte en religion viser en enorm mangel på respekt for millioner av troende i hele Europa, sier Salvinis partifelle Maria Veronica Rossi til Press Italy 24.

Kritikken fra konservative innad i EU er også forankret i at EU-hovedkvarteret lenge har sagt blankt nei til det meste som har med kristen tro å gjøre. Det katolske nyhetsbyrået viser til at for eksempel EU-parlamentet i mange år har nektet å akseptere julekrybbe eller andre kristne symboler som settes opp i bygget i forbindelse med julefeiringen. Dette med begrunnelsen at det risikerer å bli oppfattet som krenkende for noen. I fjor tillot imidlertid parlamentet for første gang et symbol som skulle minnes Jesu fødsel.

Svenska kyrkan har tidligere invitert Elisabeth Ohlson Wallin til å stille ut sine kontroversielle bilder i blant annet Uppsala domkyrka. Måten utstillingen bruker Jesus til å spre sin spesifikke ideologi og bibeltolkning har teologen Anders Gerdmar sammenlignet med hvordan kommunistiske og nazistiske regimer forsøkte å kidnappe bildet av Jesus.

«Nå blir det en annen måte å lage sin egen Jesus på – en annen Jesus. Men det er ikke den sanne Frelseren, men en karikatur», har han tidligere skrevet i en debattartikkel i Världen idag.

Israel i en skjebnetid - slik kan du be

Forbedere er klar over at Israel befinner seg i en situasjon som best kan beskrives som hennes største svakhetstid i hennes 75 år som moderne stat. Hun er omgitt av fiender på alle sider som virker som fullmektiger for Iran, som lover hennes ødeleggelse, og hun er splittet til det punktet at noen til og med reiser spørsmålet om en mulig "borgerkrig".

Hvordan bør vi be i en tid som denne?

Jeg tror at Herren ga meg en nøkkel i et syn jeg mottok i bønnehuset 'Succat Hallel' i Jerusalem, under vår «Regjeringsvakt» mandagsmorgen den 10. april 2023 – rett før påske. Jeg så at Herren førte Israel til et «Gilgal»-øyeblikk med ekstrem svakhet, hvor hun ikke lenger kunne stole på sin egen styrke, men ville rope til «Adonai Tzevaot» («Himmelens hærherre») for å redde henne.

I dette synet så jeg Herren lede mange individuelle israelere ned i dalen øst for Jeriko, det laveste stedet på jorden. Plasseringen av "Gilgal". Mens min kone Patricia sang sangen «Fire in the Night and a Cloud by Day» og ba om at Herren måtte lede Israels nasjon, følte jeg at Herren åndelig ledet dem til «Gilgal» i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.

Gilgal-leiren var stedet der israelittene til slutt hadde krysset Jordan inn i det lovede land. De og nasjonene rundt dem hadde sett at Herren overnaturlig brakte dem over Jordanelven (ved at Herren holdt den tilbake under flomstadiet slik at de kunne krysse over på tørt land).

De slo leir på Jeriko-slettene, vendt mot de enorme murene til den store festningen. Jeriko betyr "Månegudens by". Jeg tror de sto overfor de samme demoniske åndene som arbeidet gjennom tilbedelsen av måneguden innenfor islam.

I møte med denne formidable motstanden befalte Herren at alle menn under 40 år (deres hær) skulle omskjæres. Ettersom de ikke hadde inngått Abrahams pakt ved omskjæring i løpet av de 40 årene de vandret i ørkenen. Siden det tar omtrent 8-14 dager for menn å komme seg etter voksen omskjæring, satte dette dem i en posisjon med ekstrem svakhet og sårbarhet. De trengte å utøve total tillit og avhengighet av Herren for å redde dem og gi dem seier.

I et annet syn som ble gitt til meg 13. april, tok Herren en skalpell og omskåret hjertene til dem han hadde brakt ned til «Gilgal». Jeg så ham ta skalpellen sin og hogge bort steinen som omsluttet deres hjerter. Steinen falt av i to halvdeler som rullet bort som hjul. Hjertene var da myke, og Han forkynte mens hardheten rullet bort at Han nå hadde tatt fra dem Egypts vanære eller skam. Jeg tror det er deres egen skam over avgudsdyrkelse, og den skam som nasjonene legger på dem.

Deretter sto disse som fikk sitt hjerte omskåret i Jordanelven, og Yeshua (Jesus) selv stenket rent vann på dem før han senket dem. Da de reiste seg opp av vannet, var han i stand til å gi deres "månegud" fiender i deres hender. (Se Josva 4 og 5, og Esekiel 36:24-28. I avsnittet i Josva 5 feiret de en første påskeseder i landet, før de tok Jeriko.)

Dagen etter mottok jeg følgende tekst fra Dr. Kerry Teplinsky, som gjorde alijah (immigrerte til Israel) etter å ha jobbet mange år som kirurg over hjerteavdelingen på et stort sykehus i Los Angeles-området:

«Jeg ba i morges om det du delte på Succat Hallel i går morges om synet ditt, og om hjertet av stein som ble skåret ut, og måten det ble skåret ut på. To ting gikk opp for meg. For det første er det faktisk en hjerteoperasjon som noen ganger må utføres på personer som har fått betennelse i hjerteslimhinnen (perikarbetennelse) og utvikler kronisk fibrose i den ytre slimhinnen, slik at hjertene deres nesten blir innkapslet i en lærlignende sekk . Kirurgen må møysommelig skrelle av denne posen fra hele hjertet for å eksponere kjøttet igjen og la det fungere normalt. Det kalles en perikardiektomi. Så, i morges, var jeg i bønn over ordene fra Esekiel og om behovet for å få våre hjerter omskåret, som også er en prosedyre der kirurgen ('mohel') skjærer hele veien rundt i en sirkel for å avsløre kjøttet. Du beskrev at du så steinen falle av hjertet. Jeg tror den kirurgiske prosedyren jeg beskrev er en bokstavelig oppfyllelse av hjerteomskjæringen du så.»

Mange millioner forbedere vil fokusere bønn på Jerusalem og Israel under Jesaja 62 Global 21 Days of Prayer and Fasting (7.-28. mai 2023).

Under det bønnefokuset, og etterpå, tror jeg at Herren kaller oss til å be og forkynne over Israel Hans Ord fra Esekiel 36:22-28:

"Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene som dere er kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, når jeg helliger meg på dere for øynene deres. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke leie vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere.

Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud."

- av Rick Ridings, lederen for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, publisert 8.mai 2023/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 56

"Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner." (Høysangen 6,10)

Ser du henne - Kristi brud? Får du et glimt av henne, vil dine sorger og din engstelse for fremtiden blekne. Hvilken enorm trøst som finnes i dette bildet! 

"Brudgommen ser henne stige frem fra det omgivende Intet som omgir henne, som en morgenrøde, for i sitt indre intet stige høyere og høyere til den fulle middagshøyden," skriver Kristusmystikeren Hjalmar Eksröm i en kommentar til disse versene. Han legger til, her i min oversettelse: "Det betyr at hun kommer lengre og lengre inn i Hans land ved at hennes intethet blir klarere og klarere. Han ser på henne med overraskende beundring. "Vakker som månen..." betyr at Bruden låner sitt lys fra Solen, som er Brudgommen. "Ren som solen..." betyr at hun, gjennom å ha sitt eneste lys fra Solen selv, blir som Solen. Hun er ett med Solen-Kristus. Brudgommen ser sin egen skjønnhet, sin egen overveldende makt hos henne...Det er derfor han sier, at hun er overveldende likesom en hærskare. Slik er hun intet innfor Ham ... Så er Han alt for henne og hun alt for Ham."

Bruden er nå nådd fram til hennes morgengry. "Innen dagen blir sval..." (Høy 2,17 og 4,6) har i grunnteksten samme mening som 'morgenrøden' her. De mørke skyer, som har hengt over hennes hode, var nå som blåst bort. Det som hadde vært mellom henne og Ham, var tilgitt. Hvor herlig å kunne leve uten denne følelsen at det var noe mellom dem. Skjønt det ennå ikke var blitt middag, var morgenen allerede brutt fram, og hennes framtid og hennes håp lå badet i morgenrødens skjær. Nå kunne hun se framover. Dette minner meg om ordene fra Ord 4,18: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." 

Bruden hører himmelen til, men skinner på jorden, for at de, som vandrer i den mørke natt skal se hennes sanne vitnesbyrd: "Som månen skal den stå for evig, vitnet i det høye er trofast. Sela." (Sal 89,38) "...Guds hus, som er den levnde Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1.Tim 3,15) 

Bruden er full av lys. Både sol og måne illustrerer, at hun hører himmelen til. I seg selv er hun som død, uten liv og uten spor av bevegelse likesom månen. Månen får jo sitt lys fra solen. Vender den sitt ansikt mot solen, lyser den, og vender den seg bort fra solen er den mørk.

Hennes framtid er full av håp! Hun er skremmende som en hær under banner. Hun går fra seier til seier.

fortsettes

I dag tenker jeg på mor og far og vår dyrkjøpte frihet

 I dag tenker jeg på mor og far, som fikk oppleve krigens gru og redsler og fikk oppleve denne maidagen i 1945 i yrende og boblende glede. Både min mor og min far var aktivt med i farlig motstandsarbeid under krigen, med stor fare for eget liv.

I dag takker jeg Herren for Norges frihet, og jeg ber for vårt lands grenser, for kongen og hans hus, for storting og regjering, om at vi bevarer vår frihet og for de kommende slekter.

Gratulerer med frigjøringsdagen!

Hold øynene festet på Jesus

Hold øynene festet på Jesus og be ham mer direkte om å gi deg glede, fred og et rent hjerte. Hjertets renhet betyr et hjerte hvor Gud er sentrum for din oppmerksomhet. Ta en enkel setning som "Herren er min hyrde, det er ingenting jeg mangler," og gjenta det stille i løpet av dagen til sannheten om det kommer inn i sentrum av ditt vesen. Du vil alltid fortsette å ha følelser av depresjon, sinne og rastløshet, men når Gud bor i sentrum av stormen, er stormen mindre skremmende og du kan leve med tillit til at du vil bli ledet midt i alt mørket. til et sted for glede og fred.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kjemp for alt hva du har kjært

I løpet av de årene jeg jobbet som polItimann, kom jeg i situasjoner der folk prøvde å drepe meg. Ved Guds nåde og god trening klarte jeg å overleve disse situasjonene. Siden jeg jobbet som politimann, har gatene blitt enda mer voldelige og hemningsløse. Kamp på liv og død er ukjent for uinnvidde. Krigsveteraner, politimenn eller de som måtte kjempe for livet i hverdagens hendelser vil forstå hva jeg skal dele.

Når livet vårt er truet med død eller alvorlig kroppsskade, kommer alle sansene våre, sammen med en flom av binyrevæske, til unnsetning for å hjelpe oss med å møte utfordringen når vi forsvarer oss mot en trussel. I disse øyeblikkene er vi mer levende og innstilt på omgivelsene våre enn noen annen gang. Vår overlevelse krever en slik bevissthet. På gata, hvis jeg ikke var klar over og forberedt på det som kunne angripe meg, ville jeg ikke vært her i dag og skrevet disse ordene.

Hver troende er under en trussel - en kontinuerlig åndelig trussel. Helvete leter etter hvem han kan sluke hvis troens skjold ikke løftes, og sannhetens sverd forblir i sliren-. Åndelig krigføring er dessverre ikke et populært tema i enkelte deler av Kirken i disse dager. Det blir til og med hånet som en feilaktig tolkning av tro. Åndelig krigføring virker for voldelig for de som er temmet av en kultur som søker fred for enhver pris. Den falske freden vil til slutt komme til å gå på kompromiss med vår moral og integritet. Dette kompromisset blir en klar og tilstedeværende fare som setter et ekteskap, et kall eller et vennskap i fare.

Uansett hvem som prøver å overbevise oss om at denne verden ganske enkelt er en versjon av åndelig liv som består av regnbuer og enhjørninger, sannheten er at vi går gjennom fiendtlig åndelig territorium. Når en troende innser at helvete prøver å ødelegge ekteskapet deres, splitte venner, bryte opp enheten i en familie eller krenke deres tillit til Gud, vil deres åndelige sanser våkne. En åndelig versjon av binyrevæske vil skynde seg inn for å stimulere sansene deres for å hjelpe dem til å engasjere seg i konflikten, ikke ignorere den i håp om at den vil forsvinne.

Landskapet i den kristne tro er strødd med kroppene til de som ikke skjønte at de var i en kamp – en kamp som ikke vil opphøre før den dagen vi går inn i evigheten. Å kjempe den gode kampen krever at vi innser at vi er i en åndelig kamp på liv og død for vår tro. Denne erkjennelsen vil motivere oss til å forberede oss og leve i en tilstand av åndelig beredskap slik at når fienden løfter knyttneven for å slå vårt trosliv, vil vi være i stand til å svare i Jesu seier, en seier ingen helvetes demon kan motstå eller stå imot.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Allianse mellom Hellas, Kypros og Israel mot Iran

I de kommende årene forventer vi å se flere partnerskap med Hellas og Kypros.

Det er The Jerusalem Post som skriver dette på lederplass. Her er et utdrag av lederstikkelen, som jeg har oversatt til norsk:

Forsvarsminister Yoav Gallant reiste torsdag til Athen som en del av en viktig reise til Hellas og Kypros. Israel, Hellas og Kypros har blitt viktige strategiske partnere de siste årene, og samarbeider tett på områder som handel, energi og forsvar og sikkerhet. Dette nye partnerskapet er også en del av en bredere serie relasjoner der Hellas og Kypros samarbeider med medlemmer av NATO og også med andre land som Egypt, De forente arabiske emirater og India – som også er nære partnere til Israel. Gallants reise til disse to landene er derfor viktig for Israels allianser i hele regionen og verden.

Gallant begynte sin reise i Athen, hvor han møtte sin greske motpart, forsvarsminister Nikolaos Panagiotopoulos, ved det hellenske forsvarsdepartementet. Gallant berømmet de bilaterale båndene mellom Israel og Hellas og diskuterte etterretningssamarbeidet som hadde forhindret et terrorangrep i Hellas. Dette er en viktig påminnelse om hvordan Irans islamske revolusjonsgarde har forsøkt å utvide sine trusler til Athen.

Gallant bemerket at den nylige arrestasjonen i Hellas av to terrorister sendt av Iran er betydelig. – Dette er ikke det eneste angrepet som ble forhindret. Faktisk har Iran satt i gang en global terrorkampanje, under direkte kommando av sin leder, sa han. Han reiste også bekymringer i Hellas om Irans atomvåpenprogram, og la merke til at Teheran har anriket uran til 20 % og 60 % for fem atombomber.

Iran utgjør en trussel ikke bare for Israel, men også for andre land i regionen. Det faktum at den islamske republikken har truet Hellas, ved å prøve å rekruttere eller infiltrere terrorister inn i det, er et tydelig eksempel på det. Teheran har også israelere i Bulgaria som målgruppe, Hellas' nabo i nord. Irans handlinger viser at de ikke respekterer grensene til land og at de er villig til å bryte grunnleggende prinsipper i folkeretten for å oppnå sine uhyggelige design.

Gallant berømmet det nære forholdet mellom Hellas og Israel som et anker for stabilitet i vår region. Turen til Hellas, sammen med utenriksminister Eli Cohens nylige tur til Aserbajdsjan og Turkmenistan, er en del av Israels innsats for å utvide sine strategiske bånd med land i vår nærhet betydelig.

De gjenspeiler også noe av den skiftende dynamikken i regionen vår. Energisikkerhet i det østlige Middelhavet er for eksempel et viktig tema i disse dager på grunn av gassletingen utenfor kysten og den maritime avtalen med Kypros. I tillegg bidrar nylige fellesøvelser med USAs sentralkommando, samt andre marineøvelser utført av Israel, til å sementere våre marinepartnerskap på tvers av vannmassene mellom oss og Kypros og Hellas.

Tider endres

Noen av dere tror at dere enten er for sent ute eller ute av sesongen til at Gud kan oppfylle det han lovet. Herren justerer tider og årstider for oppfyllelse for å åpenbare sin trofasthet for deg.

- Garris Elkins

"... fastsetter høytider og dager og år." 1.Mos 1,14b

Om Gud

"Når tidens fylde har kommet kan ingen holde Gud tilbake." - David ben Gurion (bildet), 1886-1973, Israels første statsminister.

Behovet for Kristusmeditasjon

John Eudes snakket om det øyeblikket, det punktet, som ligger før sammenligning, før begynnelsen av den onde sirkelen eller den selvoppfyllende profetien. Det er øyeblikket, punktet eller stedet hvor Kristusmeditasjon kan komme inn. Det er øyeblikket for å slutte å lese, snakke, sosialisere og heller "kaste bort" tiden din på Kristusmeditasjon. Når du finner tankene dine konkurrerer igjen, kan du planlegge en tid med Kristusmeditasjon, og på denne måten avbryte den onde sirkelen til dine tanker og gå inn i djupet av din egen sjel. Der kan du være sammen med ham som var før du kom, som elsket deg før du kunne elske, og som har gitt deg ditt eget jeg før noen sammenligning var mulig. I Kristusmeditasjon kan vi komme til en bekreftelse på at vi ikke er skapt av andre mennesker, men av Gud, at vi ikke blir dømt etter hvordan vi sammenligner oss med andre, men etter hvordan vi oppfyller Guds vilje.

- Henri  Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Det bes for Europa i Sverige denne uken

Bønn for og med Europa. Det er noe av innholdet når den europeiske konferansen State of Europe Forum arrangeres i St. Clara kyrka og Betlehem kyrka i Stockholm denne uken.

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave 30.april.

State of Europe Forum arrangeres hvert år på stedet som i dag har presidentskapet i EU – som for tiden er Sverige – rundt Europadagen, som markerer slutten på andre verdenskrig. Bak initiativet står Jeff Fountain fra hans Schuman-senter, men Prayer Network Evangelical Alliance har også blitt med.

Allerede torsdag morgen holdes det bønnefrokost i Riksdagen, etter initiativ fra den kristne stortingsgruppen. Bønnekvelden holdes deretter i St. Clara kyrka i Stockholm sentrum. Det er ventet deltakere fra seks til syv land vil være tilstede under bønnekvelden. 

State of Europe Forum, som har temaet «Prisen for frihet og fred» starter så for alvor med en kveld i St. Claras kirke fredag. Kvelden har som mål å reflektere over hvilken rolle tro og religion har hatt i blant annet etterkrigstiden og i den pågående Ukraina-konflikten. Deltakere inkluderer Mats Nyholm, Olof Edsinger og Ruth Nordström. Lørdag flytter State of Europe-konferansen til Betlehemskirken, hvor en hel dag med en rekke ulike seminarer venter. Svensker som Per Ewert og Stefan Swärd og internasjonale foredragsholdere som Mari Blaj, Romania, Jeff Fountain, Nederland/New Zealand, Maksym Kiyak, Ukraina, og Martina Köninger, Tyskland, deltar.

Møtekalender og forbønnsliste

MAI:

Søndag 7.mai kl.11.00 taler jeg i Toten frikirke

Søndag 21.mai kl.18.00 taler jeg på Misjonshuset, Hunndalen (NLM)

JUNI:

Søndag 4.juni kl.11.00 taler jeg i Hamarkirken (NLM)

Søndag 11.juni kl.11.00 taler jeg i Brumunddal baptistkirke

Torsdag 15.juni besøker vi Indre Østfold bønnehus i Skiptvet, hvor jeg  vil dele noe fra Guds ord.

AUGUST:

Søndag 20.00 august kl.11.00 deltar vi i gudstjenesten i forbindelse med pastorinnsettelsen i Den internasjonale baptistkirken i Sandvika

SEPTEMBER:    

Søndag 10.september kl.12.00 taler jeg i Sel baptistmenighet på Otta

OKTOBER:

Søndag 15.oktober taler jeg i forbindelse med arragementet "Det enda som bär' - med sangevangelist Lennart Larsson i Skien baptistkirke.

27.-29. oktober taler jeg i forbindelse med et kirkestevne på Gran i regi av Den nordisk-katolske kirke.

---

Som du ser er det en del ledig kapasitet, så skulle noen menigheter ønske at jeg kommer på besøk, er det bare å ta kontakt. Det gjelder også besøk av Lennart Larsson og meg, med "Det enda som bär - når troen prøves".

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 55

"Dine tenner er som en flokk sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen av dem er uten lam. Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Seksti dronninger er det og åtti medhustruer og jomfruer uten tall." (Høy 6,6-8)

Bruden har vokst fra å være umoden, til modenhet, her symbolisert av en overflod av sauer, som alle har lam, av velmodne granatepler. Kristenlivet er et liv i vekst: "... inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til haam, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep." (Ef 4,13-14)

Å øve seg i å leve i Guds nærvær er den beste forutsetningen for vekst. Da kommer veksten av seg selv. Det å leve nær Gud skaper radikale endringer i våre liv, da borrer man djupt etter de indre kildene, etter røttene. 

Brudgommen sammenligner henne med andre, med dronninger, medhustruer og jomfruer - men hun er den eneste, Hans due, Hans elskede - ingen kan lignes med Bruden. Hun har ingen konkurranse. Hun er alt for Ham.

fortsettes

Seiglivede rykter

Noen rykter er seiglivede! I flere år har det gått rykter om at jeg er katolikk. Noen bare 'vet' at det er sant, fordi de har hørt at noen har sagt det. Når så venner av meg spør - eller jeg selv - om hvor de har hørt det fra, vet de ikke, eller husker de ikke. Noen er så skråsikre, at selv om jeg tilbakeviser det, stoler de mer på ryktene enn på meg! Det blir nesten tragikomisk. 

Årsaken til disse ryktene har nok sammenheng med at jeg siterer fra og oversetter fra katolske forfattere. Men det gjør jeg også med lutheranere, pinsevenner, kvekere, metodister, misjonsforbundere, anglikanere, ortodokse og jøder. Aldri blir jeg satt i bås med dem, men bare fordi jeg skriver om en katolikk eller oversetter noe om en katolikk har skrevet - er jeg katolikk! 

Jeg har skrevet om dette 'fenomenet' tidligere, men den siste tiden har dette aktualisert seg gjennom mennesker som sprer rykter om meg i det ofentlige rom, og på sosiale medier. Enkelte har et stort behov for å sette merkelapper på folk. Bare de får plassert dem et sted kjenner de seg trygge. 

Jeg kjenner mange katolikker - noen av dem er blant mine beste venner. Jeg kjenner ikke noe behov for å ta avstand fra dem. Hvorfor skulle jeg det egentlig? De har sin overbevisning, jeg har min. For meg er trosfriheten noe jeg vil kjempe for - alltid! Dessuten har jeg mye å lære av mine katolske venner - som jeg har av mennesker uansett tro og overbevisning. Vi er jo alle skapt i Guds bilde!

Jeg er baptist av tro og overbevisning. Jeg ble døpt på bekjennelsen av min tro for 44 år siden, og May Sissel og jeg er i dag medlem av Brumunddal baptistmenighet. Ordinert til pastor i Det norske baptistsamfunn ble jeg i 1996, og jeg er fremdeles ordinert som pastor selv om jeg av helsemessige årsaker ikke lenger er i aktiv pastortjeneste.

Jeg taler Guds ord i alle sammenhenger jeg blir invitert. Jeg har ikke behov for å ta avstand fra andre konfesjoner, jeg er trygg i min egen tro og overbevisning. Er man det har man ingen grunn til å frykte andre med en annen tro. Når jeg taler i andre sammenhenger enn min egen har jeg heller ikke noe markeringsbehov, men taler da om det vi er felles om. Jeg verver heller ingen til baptismen, i djup respekt for andres tro og overbevisning. Men om noen spør om hva jeg tror om dåp, nattverd og menighetssyn og ordninger, svarer jeg ut fra min overbevisning. 

Nå til helgen skal jeg tale i en luthersk kirke. Det gleder jeg meg til, som alltid blant mine lutherske venner. Men det går merkelig nok ingen rykter om at jeg er blitt lutheraner av den grunn. Og til høsten skal jeg tale på en konferanse arrangert av Den nordisk-katolske kirke. Det gleder jeg meg veldig til. Der har jeg også gode venner. 

Billedtekst: "Jeg appellerer til Skriften", var anabaptisten Michael Sattlers sterke vitnesbyrd. Det gjør jeg også. Michael Sattler (1490 – 20. mai 1527) var en munk som forlot den romersk-katolske kirke under den protestantiske reformasjonen for å bli en av de tidlige lederne av anabaptistbevegelsen. Han var spesielt innflytelsesrik for sin rolle i utviklingen av Schleitheim-bekjennelsen. Han led martyrdøden sammen med sin kone.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 54

"Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg! Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead." (Høy 6.4)

Det er Brudgommen som sier dette om Bruden! Den jødiske rabbineren Rabbi ben Ezra oversetter dette verset slik: "Du er sterkere enn meg!" Og den greske oversettelsen av Det gamle testamente, Septuaginta oversetter det slik: "Du har forårsaket at jeg måtte rømme." Med andre ord: Gud erklærer seg slått! Overveldet av vårt blikk. Gud lar seg beseire av et blikk fra Bruden. Brudgommen er bokstavelig talt tatt med storm. Slik er Hans kjærlighet til oss. Dette er langt over vår fatteevne!

Dette verset kan også oversettes med: "... du forvirrer meg", og da ment i positiv betydning! Brudgommen er blitt ør av kjærligheten Bruden viser Ham. Det er nesten så det blir for mye. Derfor ber Han Bruden om å vende blikket bort fra Ham, slik at Han får puste.

Bruden ser uavlatelig på Ham. Vi ser i Brudens øyne ikke bare et tegn på kjærlighet, men også et tegn på kjærlighetens makt. Det er, som om Herren avslører et svakt punkt. Det kommer ofte frem, når Han møter kjærlighet. Han lar oss her ane noe av, hvor avmektig Han er når Han møtes av kjærlighet. Dette er kanskje en side av Gud som er ukjent for mange. Gud er selvsagt allmektig, men også avmektig i forhold til hva Han føler for oss. Han klarer ikke å stå imot når Han ser menneskers behov.

fortsettes

Ytterligere liberalisering av loven om aktiv dødshjelp i Canada

Vedtak om aktiv dødshjelp kan fattes uten at pasienten møter legen og uten at pårørende blir informert om dødshjelpsanmodningen. Det er en realitet i Canada etter at landets regjering publiserte oppdaterte retningslinjer for hvordan helsevesenet skal håndtere eutanasiforespørsler.

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave i dag. Avisens kilde er Catholic News Agency.

Digitale konsultasjoner kan være tilstrekkelig for å godkjenne dødshjelp, og familien skal som regel ikke varsles når det kommer en anmodning om å avslutte livet. Dette er to av punktene når den kanadiske regjeringen presenterer nye retningslinjer for leger angående dødshjelp, melder Catholic News Agency (CNA).

I et av de nye veiledningsdokumentene blir leger advart mot å fortelle slektninger eller venner av personen som ba om dødshjelp om søknaden. For å gjøre dette kreves pasientens uttrykkelige samtykke. De som tilbyr dødshjelp plikter imidlertid å informere om de «potensielt skadelige konsekvensene av å ikke fortelle», skriver CNA.

I retningslinjene fra den kanadiske regjeringen er det også en passasje som gjør det enda vanskeligere for helsepersonell som ønsker å ha samvittighetsfrihet og som vil unngå å delta i dødshjelp. De inneholder også forsterkede krav til leger om å henvise pasienter til aktørene som yter dødshjelp.

Kritikere mener at det eksisterende regelverket om dødshjelp i Canada i utgangspunktet ikke gir sårbare grupper i samfunnet noen beskyttelse. Så lenge det er medisinske myndigheter som vurderer at en persons årsaker til dødshjelp er akseptable, så er det gratis, sier de.

La oss omslutte Canda i våre forbønner.

Kristne er lys i den beksvarte natta i Ukraina

Det var lett for Rostik* å se likheten med sin egen familie da han besøkte en mor som oppdro barna sine alene. Mannen hennes satt i fengsel, og de trengte litt ekstra støtte for å klare seg. Rostiks mor oppdro også ham og hans fem søsken alene uten inntektskilde.

Som frivillig i Association of Mennonite Brethren Churches in Ukraine (AMBCU), besøkte han denne familien for å bringe dem sårt tiltrengte forsyninger, inkludert et hjelpesett fra Mennonite Central Committee (MCC) samt en vedovn finansiert av en annen organisasjon. Firebarnsmoren bodde i en landsby nær Uzhhorod i Vest-Ukraina, uten innlagt vann eller strøm under den kalde vinteren. De fikk litt støtte fra den ukrainske regjeringen, men det var ikke nok.

Rostik husket at i sin egen barndom fikk moren også støtte fra staten, men det var ikke nok for familien hans. Så trådte menigheten til.

«Da jeg begynte å gå i kirken, støttet menigheten meg, og det forandret livet mitt drastisk. Jeg husker hvordan menigheten påvirket meg da, og nå ser jeg familiene som er i nød. Og hvis jeg har en sjanse til å dele eller gi noe til mennesker i nød, som om jeg er frivillig nå, vil jeg gjøre det.»

AMBCU er en av MCCs lokale partnere på bakken i Ukraina, et kollektiv av mennonittiske brødre-menigheter over hele landet som yter nødhjelp til mennesker hvis liv har blitt forskjøvet av konflikten. I dens midte ser AMBCUs direktør Roman* en klar rolle for kirken.

Det er den militære frontlinjen som alle hører om i nyhetene, men som kirker ser de på sin egen frontlinje som å gi nødhjelp og omsorg for mennesker som har blitt fordrevet eller skadet av krigen. "Vårt område er skadde soldater, skadde mennesker, mennesker under flukt," sier Roman, "og denne fronten, eller arbeidsområdet, vil vare enda lenger etter at krigen er ferdig, det er langsiktig."

Hver måned gir AMBCU matpakker til mer enn 200 familier. Frivillige har delt ut hjelpe- og hygieneutstyr som MCC hjelpesett, dyner og hermetisert kjøtt. De har også begynt å svare på psykologiske behov, og gir terapi, massasje og annen støtte til fordrevne barn.

Vanlige matpakker fra AMBCU har gjort en stor forskjell for fordrevne familier, inkludert Ihor, Natalia og deres barn, som pleide å bo i en landsby nær Mykolaiv. Først trodde de at de ville være trygge, men da bombingen ble for intens, flyktet de til den vestlige delen av landet.

Natalias mor Galina sa at maten hjelper til med å opprettholde dem, og de er glade for å vite at de ikke har blitt glemt. «Vi er takknemlige for alle frivillige, troende mennesker fra alle land som ikke er likegyldige til vår lidelse i Ukraina og som hjelper oss med det de kan: medisiner, mat, klær eller bare et ord, bare en bønn. Be for vårt Ukraina om at krigen tar slutt, sa hun.

Dette er ikke nytt arbeid for AMBCU. Organisasjonen begynte å yte nødhjelp etter den russiske militærinvasjonen av Krim-halvøya i 2014. Roman, AMBCUs direktør, hadde brukt år på å gi hjelp til andre som hadde blitt fordrevet. Men da den militære invasjonen eskalerte i fjor, var Roman plutselig på mottakersiden.

Da han og familien flyktet fra hjemmene sine i Zaporizhzhia, ble de støttet av folk fra forskjellige kirker underveis, noe som minnet ham om hvilken innvirkning kirken kan ha. "Jeg opplevde dette øyeblikket da jeg ikke var en giver, men en mottaker," sier Roman. «Og [gjennom den erfaringen] kommer forståelsen av at kirken ikke bare er en lokal bygning som du går til hver søndag. Det er noe mer."

Nå bosatt i den vestlige delen av Ukraina, er Roman tilbake til å koordinere arbeidet til AMBCU, og hjelper til med å organisere distribusjoner gjennom 20 kirker og ni krisesentre. Fordi krigens frontlinje alltid er i endring, må de regelmessig tilpasse seg hvor de er i stand til å jobbe og hva de kan gi, og alltid ta forholdsregler for å holde frivillige trygge.

Selv om arbeidet kan være hardt, for folk som Andriy, humanitær koordinator for AMBCU, er det også en måte å beholde håpet i en tid med krig. "Jeg tror det er veldig viktig å ikke miste håpet i den mørke tiden vi lever i akkurat nå," sier han. «Å vite at du virkelig gjør noe kan være til stor hjelp for andre mennesker. Å vite dette løfter deg virkelig opp, bare oppmuntrer deg til å våkne opp hver dag og vite at du kan være til hjelp for andre."

For Roman og kirkene i AMBCU er dette arbeidet de kristnes kall. Det er det de er ment å gjøre. «Jeg tror at dette er vår oppgave, å være lys for verden. Dette er den eneste måten å ikke bryte. Dette er den eneste måten vår tro blir styrket på, sier han. "Hvis jeg personlig og vi som kirke reagerer på smerte, først da får livet vårt mening." 

Billedtekst: Ihor* og Natalia* bodde tidligere i Mykolaiv før familien deres flyktet for å finne trygghet i den vestlige delen av Ukraina hvor de får mat fra AMBCU.MCC foto/Emily Loewen

*Alle navn er forkortet eller holdt tilbake av sikkerhetsgrunner.

- Emily Loewen, Mennonite Central Committee/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 53

"Du er vakker som Tirsa, min kjæreste, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine banner." (Høy 6..4)

Nå er det Brudgommens tur til å skryte av Bruden. Han sammenligner henne med både Tirsa og Jerusalem. Tirsa, som betyr 'overflod' eller 'tilfredsstille', var Israels hovedstad frem til Omri bygget Samaria, og Jerusalem var hovedstaden i Juda. Byen Tirsa var kjent for sin overveldende skjønnhet. 

Hele ti ganger i Salomos Høysang tiltaler Brudgommen sin Brud med ordene: 'du er vakker! (1,15-16 - fire ganger; 2,10; 2,13; 4,1 - to ganger; 6,4 og 7,7) Aldri tidligere har det vært en Konge lik denne som elsker sitt folk som denne Ene! 

Jerusalem er Guds by, verdens midtpunkt: "Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i Ånden opp på et stort, høyt fjell . Og han viste meg den hellige by Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra  Gud. Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelsten,  som krystallklar jaspis." (Åp 21,9b-11) Jerusalem, et sted for Guds nærvær, Guds bolig, ufattelig vakker: "Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærrskarenes Gud. Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud." (Salme 84,2-3)

Tirsa var i sin tid et sted, hvor det lå en kongelig residens. Byen symboliserer her den himmelske helligdommen, mens Jerusalem repesenterer det stedet hvor Gud bor. I Jerusalem finnes det ikke noe som ikke er yndig og vakkert, og i Tirsa finnes det ikke noe, som ikke er skjønt. 

Nå begynner Brudgommen å beskrive Bruden som  "hærskarer med sine banner" - jeg skal komme tilbake til når vi kommer til vers 10 i dette kapitlet, hvor vi får en mee utførlig beskrivelse av Bruden som en hær. Nå skal jeg nøye meg med å minne om det apostelen Paulus skrev til den kristne forsamlingen i Ef 3,10 om menighetens profiske rolle: "Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå GJENNOM MENIGHETEN bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen." Altså ikke gjennom enkeltindivider, men gjennom menigheten.

fortsettes

Profeti i baksetet på en bil

Jeg har aldri profetert i drømme før - før nå! Jeg satte meg ned og sovnet der jeg satt i stolen i dag formiddag. Så begynte jeg å drømme. Jeg befant meg i en norsk by. Så ser jeg bilen til noen jeg kjenner, som har arbeidet som misjonær i mange år. Bilen står ulåst, og av en eller annen grunn får jeg en tilsyndelse om å sette meg i baksetet. Der sovner jeg, og våkner ikke før bilen er underveis med kvinnen ved rattet. Jeg lurer på hvordan jeg skal få sagt at jeg befinner meg i baksetet på bilen hennes, mens hun kjører, og ikke skremmer henne?

Så hører jeg meg selv si - med rolig stemme: "... (kvinnens navn): Jeg har en hilen fra Herren til deg!"

Kvinnen skvetter ikke, rolig kjører hun bilen til side og sier: 

"Jeg er blakk!"                                                                                                                                          

Jeg forstod med det ssamme hva hun mente. Hun var tom, manglet frimodighet, følte seg liten.

Da hører jeg meg selv si:

"Det er ikke over, (og så kvinnens navn), Herren har fremdeles bruk for deg!"

Så våkner jeg. 

Da bestemmer jeeg meg for å ringe henne dette gjaldt. Hun ble oppmuntret, denne kalde 1.maidagen, med snø i lufta. 

Til minne om Josef - arbeideren

 I dag - på 1.mai - feirer vi minnet om Jesu fosterfar, Josef arbeideren. Det kjennes veldig riktiig.  Han som underviser oss gjennom sitt levde liv, ikke gjennom sine ord. Vi trenger virkelig slike forbilder! Det er alt for mange ord. Vi trenger de som lever ut troen gjennom sin kropp. Josef er en veileder i det indre livet.

Vi må ikke glemme at Jesus vokste opp blant de fattigste av de fattige i Nasaret.

Josef var en enkel mann, familiefar, en hengitt arbeider som tjente sitt levebrød gjennom hardt og ærlig arbeid. Denne Guds trofaste tjener, som valgte å fortsette trolovelsen med Maria, til tross for alle ryktene som gikk om hennes graviditet, var nær Jesus i avgjørende år av hans liv. Hvor lenge vet vi ikke. Evangelieforfatterne er tause hva angår Josefs liv. Vi får bare noen små glimt av ham i forbindelse med Jesu fødsel, og som flyktning i Egypt og bittelitt om Jesu oppvekst. Det lille vi får vite gir oss likevel et bilde av en snill mann.

Jesus, sann Gud og sant menneske, var også Snekkersønnen! Hans gudfryktige far la igjen viktige ting hos barnet han tok se av. I Josef kan hvert menneske se sitt kall. Han hjelper oss til å akseptere vårt liv som det er, og være tilfreds med oss selv, vårt kall, vårt arbeid, og til å leve et liv i all enkelhet - og at akkurat det er Guds vilje med våre liv.

Josef arbeider midt i verden. For hans vedkommende i Nasaret. I et snekkerverksted. De fleste av oss er også kalt til å leve midt i verden med våre liv og med vårt arbeid. Måtte også vi ære Gud gjennom vårt arbeid, og ta på oss ansvar, slik Josef gjorde, selv for det som ikke er vårt.

Mot nord

 

Grågåstoget flyr mot nord.

Ploger over himmelranda

som et levende reip 

som bukter seg

og eter seg vei. 

De er en tone som flytter seg,

over hav og vidder og øde fjell.

Vingene ror og ror og ror

over himmelhavet

og pløyer seg vei nordover.

Stadig nordover

Fem tusen drøye kilometer.

Til et vatn i en dal,

der nord.

Mens snøen enda ligger i fjella,

slår et par seg ned.

I klamme og hete sommernetter,

har de to drømt

om et fjellvatn

nord i verda.

Over opprørt hav

ser de kjenning av land.

Gjøvik, før det dages av mai, 30.april 2021

Bjørn Olav Hansen ©