Når kristne blir jøder, del 1

I vårt naboland Sverige har det siden tidlig i sommer pågått en debatt om den messianske bevegelsen, og da særlig en messiansk forsamling i Sverige. Det er med blandede følelser jeg skriver om dette på bloggen, fordi det dreier seg dels om mennesker jeg kjenner godt og fordi det er nok av de kritiske røster mot alt som er jødisk. Men samtidig er jeg dypt bekymret. Jeg er bekymret over venner jeg kjenner fra ulike Israels-miljøer i Norge, som er i ferd med å bevege seg bort fra evangelisk kristentro til å bli mennesker som lever etter jødiske regler og forskrifter som den nytestamentlige forsamlingen er fri fra. Det dreier seg om mennesker som kun spiser koshermat, går med bønnesjal og kipa. Og som hevder med styrke at treenighetslæren er vranglære. Noen melder seg ut av de forsamlingene de tilhører, og går sammen med likesinnede inn i husmenigheter eller velger å stå uten forsamlingstilhørighet. Noen antar nye navn, som de gjerne bruker som mellomnavn. Denne trenden i Norge er fortsatt marginal, men den er voksende i Sverige, og vokser også her. Ulike forkynnere inviteres til Norge, som blant annet forkynner at vi skal holde oss til Toraen. De er sterkt kritiske til flere av de kristne høytidene, og hevder med styrke at vi som er kristne skal feire den jødiske sabbaten og de jødiske høytidene. Jeg skal i en serie artikler her på bloggen belyse dette fenomenet, og se nærmere på hva Det nye testamente faktisk lærer. Den situasjonen som vi opplever nå, er faktisk ikke så ulik den situasjonen som oppstod i den tidlige kirken, hvor enkelte mente at de hedningekristne måtte omskjæres om de skulle være sanne kristne. La meg her i denne første artikkelen si at den messianske bevegelsen er svært sammensatt, derfor blir det helt feil og si at den messianske bevegelsen står for dette. Det er riktig å si at enkelte messianske jøder, og en del spesielle kristne grupperinger eller enkeltpersoner står for denne læren. Det er ganske illustrerende at da jeg tolket Steven Lightle, som er messiansk jøde, på Hamar for en tid tilbake, skulle vi spise, og det ble sterke reaksjoner på at Steven Lightle følte seg fri til å spise hva som helst. De som reagerte var norske kristne, mens Steven selv, som er jøde, følte seg fri til å spise alt det som ble satt fram på bordet. De norske kristne var "mer jødiske" enn han som var den eneste jøden i blant dem.