Jeg holder på med å lese en bok av Watchman Nee (1903-1972), grunnleggeren av det kinesiske husmenighetsfellesskapet "Den lille flokk", som handler om hans syn på menigheten. Her er det mye verdifullt å hente. I en tale som han holder for menigheten i Shanghai 1. april 1950 heter det:
"Jeg antar at vi alle er enige i at Guds velsignelse, Guds Hellige Ånd, Guds lys, ja selve Kristi liv - alt dette er i menigheten. Selv om vi vanligvis understreker at Herrens liv finnes i enkelt personer, så er det et faktum at Hans liv er i menigheten. Fordi Gud har betrodd menigheten så mange ting til menigheten, så er det av avgjørende betydning om den såkalte menigheten virkelig er menigheten. Hvis det var slik at Gud hadde gitt alt til hvert enkelt individ, så hadde ikke problemet vært så stort. Men Gud viser oss i Bibelen at Han har gitt alle ting til menigheten. Derfor er det av avgjørende betydning om den gruppen jeg tilhører er menigheten eller ikke."
I det svært uryddige kirkelige landskapet vi befinner oss i Norge i dag, tror jeg det er viktigere enn noensinne å stille seg de samme spørsmålene som Watchman Nee stiller. Han legger til:
"Vi må ha det klart for oss at mange ting er i menigheten, ikke hos enkelt individer. Herrens ord: 'På denne klippe vil jeg bygge Min menighet', er både klare og vidunderlige. Resultatet er at 'dødsrikets porter skal ikke få makt over den'. Dette løftet er gitt til menigheten, ikke for enkelt personer. Mange ganger er det svært vanskelig for enkelt individer å stå imot den onde, men så snart menigheten står frem, er satan overvunnet. Enkelt personer kan bli velsignet, men velsignelsen er begrenset. Det er bare i menigheten at velsignelsen er ubegrenset og rik."
Jeg leser dette og tenker på Salme 133:
"Se, hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet ....For DER har Herren TILSAGT VELSIGNELSEN, livet til evig tid." (v.1 og v.3)
3 kommentarer:
Men hvor finner man denne menigheten. Jeg syntes det så mange usunne menigheter i dag. Folk har nesten ikke tid til hverandre. Samholdet er så svakt.
Hvor er disse pulserende felleskapene som er til styrke og formaning for de troende?
MT
Ja, jeg spør om det samme. En dame jeg pratet med,sa det var hyggelig før og litt etter møtet, men ble hun borte var det ingen som spurte etter henne. Ingen telefoner, ingen ting. Hun var ganske ny på stedet og hadde ikke mot til selv å ringe noen. Hun spurte meg om jeg visste om det var klikker i menigheten. Det kunne jeg ikke svare på, det er ikke min menighet. Hvor mye og hvor pågående må et eventuell nytt medlem være for å "komme innenfor "
MT og anonym
Dette er ikke bare 1000 kroners spøsrmålet, det er 10.000 kroners spørsmålet. Skulle ønske jeg kunne ha kommet med et godt svar, men det kan jeg ikke. Jeg tror MT selv er inne på et svar, når du påpeker mangelen på tid. Jeg tror vi står overfor minst to utfordringer:
1. Folk har ikke sett hva menigheten er.
2. Mangelen på tid.
Fordi vi mangler et bibelsk syn på menighetsliv, så er menigheten i manges øyne forbundet med gudstjenesten søndag. Når uka er hektisk som den er for mange, så er gudstjenesten noe man stikker innom når man får tid til det. Når også undervisningen som gis er så fokusert på den enkelte individet, og ikke på fellesskapet, så blir det som det blir. Man ser ikke hva sant bibelsk menighetsliv er. Se på forskjellen mellom Kina og oss! Joda, det er kulturelle forskjeller, men vi kan ikke bare forklare det med det. Folk ser hva menigheten er, og dermed blir den en del av livet. Man klarer seg simpelhen ikke uten fellesskapet.
Jeg skjønner frustrasjonen og kjenner på smerten til anonym. Dessverre er det altfor mye av dette. Men jeg tror at det har å gjøre med at menighetene ikke har forstått hva menigheten egentlig er for noe. Den er ikke en organisasjon.
Legg inn en kommentar