Erfaringer med Gud

En sjenerøs boksjekk hos Norli i forbindelse med min 50 årsdag, gjorde det mulig for meg å skaffe meg Harald Olsens nye bok: "Ørkenvind". I innledningen til denne boken skriver Harald Olsen, som forøvrig underviser og forsker ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder, og forfatter av flere bøker om keltisk fromhet, noe som ble til stor hjelp for meg i den livssituasjonen jeg befinner meg i for tiden. Han skriver om spiritualitet og sier at den "er altså ikke primært et spørsmål om meninger, lære og dogmatikk, men om praksis, erfaring og identitet."

Dette er noe som har opptatt meg lenge. De som kjenner meg vet at jeg er lærebevisst! Men som arkimandrit Sofrony skriver om den hellige starets Siluan: "For starets Siluan er kristendom ikke en lære, men liv, teologi ikke en spekulativ øvelse, eller kun intelektuell kunnskap, men levende erfaring av fellesskap med Gud."

Harald Olsen skriver om spiritualiteten at "den springer ut av en søken etter å gi troen autentiske uttrykk gjennom en forankring i den virkelighet man lever i - materielt, sjelelig og åndelig. Den økende interessen for for spiritualitet i vår tid, både i og utenfor kristne sammenhenger, må forstås som søken etter en religiøsitet som ikke bare er meninger i hodet, men noe som angår hele mennesket - med kropp, sjel og ånd, og som er forankret i menneskenes konkrete virkelighet gjennom egne erfaringer."

Dette er vesentlig. Her har jeg mye å lære, og her har de mye å lære som reagerer så sterkt når de avviser de Gudserfaringer man f.eks gjør ved å be Jesusbønnen. For den bønnen angår hele meg. "Legg ut på dypet", sa Jesus. Vi må gjøre oss erfaringer med Gud. Bibelordene tåler å prøves. Når man avviser de som ber Jesusbønnen, og avskriver kontemplativ bønn som noe okkult og demonisk, er det kanskje fordi man ikke har satt seg inn i hva dette egentlig er, men stoler på noe man har lest på nettet av noen som i utgangspunktet avviser alt som ikke stemmer overens med deres kirkelige eller ofte mangel på kirkelige bakgrunn. Noen av de jeg har møtt i det siste, har meldt seg ut av alle sammenhenger. De kan heller ikke forstå at de trenger å høre til noen menighet i det hele tatt. At man kan være frustrert og på leting - det forstår jeg, og at man ikke har funnet noe sted å høre hjemme, forstår jeg også. Det jeg derimot ikke helt forstår er at man tror man kan klare seg helt alene uten noen tilknytning til Kristi kropp, det skjønner jeg ikke. Hvordan dette tilknytningen er - er en annen sak. På det stedet hvor man bor kan det hende det ikke finnes noe alternativ.

Nå skal jeg skal ta meg god tid til å lese Harald Olsens nye bok. Forhåndsomtalen fra forlaget vet å fortelle oss at "gjennom et rikt utvalg fortellinger og et omfattende historisk materiale tegner forfatteren et bilde av den tidligkristne fornyelsesbevegelsen som ørkenfedrene og ørkenmødrene stod for: klosterbevegelsen. Dette er en spennende fortelling om hvordan mennesker før oss er blitt utfordret til å ta sin tro på alvor. Et klokt innblikk i hvordan den kontemplative spiritualiteten vokste fram, og samtidig en god veileder i hva denne formen for åndelighet går ut på. Boka er en reise, geografisk og historisk. Den tar oss med til den østlige delen av den begynnende kristenheten, til Syria, Egypt og Palestina, fører oss videre nordvest over havet mot den værbitte øya Skellig Michael på irskekysten, og nordøst mot det veldige russiske kontinentet."

Det eneste jeg har å bemerke så langt er at forlaget Verbum skal ha hele 375 kroner for den. Joda, den er på 384 sider, men nærmere 400 kroner for ei bok synes jeg fremdeles er mye penger. Men jeg tviler ikke på at den er verd det, for de øvrige bøkene jeg har lest av Harald Olsen: "Ilden fra vest", "Frodig fromhet i vest og "Den østlige pilegrimsvei" holdt absolutt mål og vel så det. Harald Olsen er et overflødighetshorn, et vell av kunnskap og innsikt, og en mann md god dømmekraft og åndelig teft. Jeg tar fatt når min egen bok er ferdig på tirsdag. Forhåpentligvis.