Den nytestamentlige forsamlingen, som er den hemmeligheten eller det mysterium, som apostlene avslører gjennom guddommelig åpenbaring for oss, er noe annet enn den gammeltestamentlige. Det er viktig å få med seg at Guds ord taler om tre størrelser som Gud forholder seg til. Vi finner dette klart beskrevet i 1.Kor 10,32:
"Vær ikke til anstøt, verken for JØDER eller for GREKERE eller for GUDS MENIGHET."
Gud forholder seg til disse tre størrelsene på forskjellige måter. Jødene er Guds utvalgte folk, som har fått helt bestemte og evige løfter, blant annet med hensyn til landet Israel. Grekere er i denne sammenhengen en samlende betegnelse på hedningefolkene, og sist har vi Hans menighet, og nå lever vi i menighetens tidsalder eller periode, da Gud ikke bare forholder seg til ett folkeslag, men som gjennom Jesu død "kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt." (Åp 5,9) Blander vi kortene, og ser ikke disse tre størrelsene, og hvordan Gud forholder seg til dem hver for seg, kan vi komme i alvorlige problemer.
Det er umulig å få et overblikk over Bibelens sannhet og få en dypere forståelse sammenhengene, om man ikke iaktar og gjør seg kjent med Guds måte å forholde seg til og handle med menneskene på i ulike tidsaldre. Leser vi Den Hellige Skrift nøye vil vi se at Gud har inndelt menneskehetens historie i slike tidsaldre.
En som har forsket mye på dette er den internasjonalt anerkjente bibellæreren Erich Sauer. I sin bok "Fra evighet til evighet" omtaler han syv slike tidsaldre. (Sauers bok ble i sin tid oversatt til norsk, og utgitt av Norsk Luthersk Forlag. Jeg har ikke den, men en annen av Sauers bøker: Evangeliets morgenrøde, som er utgitt samme sted. Har du et eksemplar av den førstnevnte å selge meg, er jeg interessert!) La oss kort se på tre av disse syv tidsaldrene:
1. Urtiden er den første. Vi snakker da om tiden som omhandler Adam til Abraham. Gud frelste mennesker under denne tidsperioden også. Det har Han gjort helt siden fallets dag. Det ble mulig gjennom løftet om den kommende frelseren, som vi finner beskrevet i 1.Mos 3,15: "Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl."
2. Israels tidsalder. Det begynner med Abraham. Gjennom ham velger Gud seg et eiendomsfolk som får en særstilling blant folkeslagene. Til jødene gir Gud mange særskilte ordninger og forskrifter. Han sender dem profeter og Han gir dem evige løfter for folk og land.
3. Menighetens eller den kristne forsamlingens tidsalder. Også menigheten utgjør et utvalgt folk, et eiendomsfolk for Gud. "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." (1.Pet 2,9-10) Forskjellen på disse to utvalgte eiendomsfolk er at mens Gud velger et folk - jødene i den gamle pakt, velger han ut sitt folk av alle folkeslag, i den nye pakt. De utvalgte er de som som tar imot budskapet om frelsen alene i Jesus. Vi leser i Apgj 15,14: "Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sit navn..." Apotelen Paulus avslutter Romerbrevet på denne fantastiske måten: "Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, ETTER ÅPENBARINGEN AV DET MYSTERIET SOM DET HAR VÆRT TIET OM I EVIGE TIDER, MEN SOM NÅ ER MOMMET FOR LYSET og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort FOR ALLE FOLK for å virke troens lydighet -.." (Rom 16,25-26)
Dagens bloggbilde er meget sjeldent. Det viser den første kristne forsamlingen av New Zealendere og kinesere. Kineserne hadde kommet til New Zealand for å arbeide, her møtte de kristne som forkynte dem evangeliet, og den første menigheten bestående av kinesere og av New Zealendere ble dannet. Dette var en presbyteriansk forsamling.
1 kommentar:
Hei Bjørn Olav!
Godt og klart skrevet. Men jeg lurer på en ting. Du skriver:
"1. Urtiden er den første. Vi snakker da om tiden som omhandler Adam til Abraham. Gud frelste mennesker under denne tidsperioden også. Det har Han gjort helt siden fallets dag. Det ble mulig gjennom løftet om den kommende frelseren, som vi finner beskrevet i 1.Mos 3,15: "Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl."
Hvordan kan mennesker bli frelst ved et løfte, tenker jeg? Men det er jo det vi som lever i dag også blir frelst ved, på en måte. Men det er svært vanskelig å bli frelst ved det første løftet som man nesten ikke har forutsetninger for å forstå før i ettertid! Gud tar opp sin frelse svært mange ganger i Gamle Testamentet. Jeg synes dette er veldig vanskelig, det måtte være ytterst få som kunne fatte hva det gikk ut på før Jesu korsdød og oppstandelse. Kan man bli frelst ved et håp som man ikke er sikker på hva det går ut på? I Apostlenes Gjerninger, for eksempel, står det i 4, 12 "Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Hvor "klar over Jesus" må man være før håpet og troen frelser en?
Jeg har skrevet om dette ved et par anledninger tidligere hvor jeg kobler det med den såkalte "siste sjanse". Har ikke tenkt å ta opp igjen det nå, men har bare lyst til å høre hvilke tanker/svar du Bjørn Olav, eller andre, har på det jeg skriver.
Hilsen
Thomas i S.
Legg inn en kommentar